Positiv trend Avtagende antibiotisk bruk i husdyrhold

Bruk av antibiotika i husdyrhold er avtagende
I mange år har en stor økning i antibiotika blitt rapportert i landbruket. Ifølge helsepersonell er dette en grunn til at kampen mot super bakterier blir mer og mer komplisert. Men angir nå en vending. Som nye undersøkelser viser, har bruken av antibiotika i husdyr gått ned de siste årene.

Massiv antibiotika bruk i mange år i kritikken
I mange år har en massiv bruk av antibiotika i husdyr blitt rapportert gjentatte ganger. Denne bruken har lenge vært i kritikken, fordi flere og flere bakterier er resistente mot stoffene. Dette er ikke bare en fare for landbruket. Som et resultat er resistens mot antibiotika også fryktet for humane patogener. På sykehus blir infeksjoner med farlige multidrug-resistente bakterier blitt vanligere. En infeksjon kan utløse ulike symptomer hos pasienter som betennelse, diaré, kvalme og oppkast eller blodforgiftning. Spesielt for personer med svekket immunforsvar og eldre, utgjør MRSA - også kalt sykehuskimen - en økt risiko. I Tyskland alene er patogener ansvarlig for døden til opptil 15 000 mennesker hvert år.

Bruk av antibiotika i husdyrhold har falt litt. (Bilde: countrypixel / fotolia.com)

Trend reversering antyder
En årsak til økningen i stoffresistens er feilaktig bruk av slike legemidler. Nå er det en trendendring: I husdyrhold er nå brukt mindre antibiotika, som nyhetsbyrået dpa rapporterer. Dette fremgår av undersøkelser forelagt av Federal Institute for Risk Assessment (BfR) i Berlin. Ifølge et BfR-forskningsprosjekt har fattingsvinene blitt gitt betydelig mindre antibiotika de siste årene. Følgelig falt antall behandlinger fra ca fem dager per stall og et halvår i 2011 til 2014 bare en dag per sted og et halvt år. Ifølge informasjonen er det fortsatt å undersøke hvilken bakgrunn som har den nyeste utviklingen.

Sats på antibiotikabruk i landbruket
"Et positivt funn fra studiene er at antibiotikaresistente bakterier i næringskjeden ikke fortsetter å øke," sa BfR president Andreas Hensel. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) dør rundt 25 000 mennesker i EU alene fra antibiotikaresistens hvert år. "Generelt er det forskjellige måter for mennesker å komme i kontakt med antibiotika-resistente bakterier," forklarte Annemarie Käsbohrer, leder av epidemiologien, zoonoser og antibiotikaresistensavdeling ved BfR. Dette kan skje i klinikken, men også når det gjelder mat eller forbruk. Enten bønder blir hyppigere belastet med slike bakterier på grunn av deres aktiviteter, var i sommerutløseren for en innsats på bruk av antibiotika i landbruket. Bønder i et oppdrettssamfunn i Emsland vedder på at de ikke lenger er bærere av sykehuskimen MRSA enn andre mennesker. Innsatsen var rettet mot et lokalt bosatt initiativ mot nye dyrestall. De nordtyske bønder hevdet seieren etter noen dager.

Strengere tiltak mot spredning av farlige bakterier
Prof. Lothar Kreienbrock fra Veterinærmedisinske Universitet Hannover, som utfører et BfR-forskningsprosjekt om antibiotika i husdyrhold, sa at økende bevissthet blant bønder kunne forklare den reduserte bruken av antibiotika i husdyrhold. Den endrede narkotikalovgivningen spiller også en rolle. I et år har dyreeiere blitt pålagt å gi opplysninger om bruk av antibiotika over en viss størrelse. I mai i år passerte den føderale regjeringen også den nye tyske antibiotikaresistensstrategien (DART 2020). Ved å gjøre det, ønsker hun å styrke kampen mot misbruk av antibiotika og spredning av farlige bakterier, både nasjonalt og internasjonalt. Selv om stoffene har revolusjonert kampen mot bakteriesykdommer som tidligere ofte resulterte i død, har overbruk eller feil bruk av bakterier gjort dem mer og mer resistente mot antibiotika som penicillin. Som et resultat er de verre eller i ekstreme tilfeller, ikke mer. (Ad)