Kvittering etter hvert besøk til legen?

Styreformannen for Statens helseforsikringssjef krever flere pasientkvitteringer. Forbrukerforesatte kritiserer imidlertid modellen.

(18.08.2010) Kassenärztliche Bundesvereinigung (KBV), Andreas Köhlers leder, krevde flere kvitteringer for helsepersonell etter legens besøk. Med dette håper Köhler om en ny kostnadsbevissthet for den forsikrede med hensyn til helseforsikringene i helseforsikringsfondene.

I likhet med den private helseforsikringen og forsikrede i lovbestemt helseforsikring siden 2004 har muligheten til å bli utstedt etter hvert besøk til legen en faktura og sende kostnadene ved årsskiftet til kupongene. Nesten noen av GKV-forsikrene vet imidlertid et slikt tilbud. Ifølge en undersøkelse visste 80 prosent av de forsikrede ikke at en slik mulighet eksisterte. Bare to prosent av kontantpatienter bruker denne modellen.

Dette burde nå være annerledes i henhold til vilje av foreningens leder av Kassenärzten. Fordi "vi har stor interesse for kvitteringene som brukes av pasientene," sier Köhler. Kvitteringene kunne øke bevisstheten om kostnadene påløpt etter behandling, så håp. De fleste ville da innse "hvor overkommelig poliklinisk omsorg i hjemmet eller spesialisthelsetjenesten er, sammenlignet med restaurantbesøk," anklaget Köhler til "Frankfurter Allgemeine Zeitung".

I fremtiden, i henhold til foreningens lederes ideer, vil endringen i et refusjonssystem bli gjennomført. Pasienter skal i fremtiden bruke direkte faktureringsmodellen. Utstedelse av kvitteringer er det rette skrittet i det personlige ansvaret og deltakelsen av kontantpatienter.

Forbundsregeringen planlegger også en lignende regulering i løpet av reformen av helsevesenet. Ifølge en regning bør pasientene først avgjøre kostnadene ved behandlingen selv og sende dem til helseforsikringsselskapene ved årsskiftet. Den sortgule koalisjonen håper at denne nye forskriften vil øke gjennomsiktigheten når det gjelder helsekostnader.

Klart kritisert forbruker senteret Thüringen på modellen. Tross alt kan leger bruke refusjonsmodellen til å avgjøre kostnader i henhold til gebyrplanen for leger (GOÄ) eller tannleger (GOZ). Dette resulterer i høyere avgifter enn prinsippet om ikke-kontantforbruk. Mange argumenterer imidlertid for at modellen ville sette den syke pasienten på nivå med en privatforsikret person. Men ifølge uttalelser fra forbrukerne fortalte dette ikke. For tilleggstjenester som ikke er inkludert i helseforsikringskatalogen, refunderer helseforsikringsselskapene ikke kostnadene. I tillegg, som en del av refusjonen, har pasientene ingen direkte mulighet til å oppsøke en privat lege eller behandle dem på en privat klinikk. Unntak er også mulig i dette tilfellet kun i enkelte tilfeller - og da bare etter forutgående godkjenning fra fondet eller i nødstilfeller.

Likevel håper mange forsikrede at de vil dra nytte av denne modellen. Så mange antar at de ville bli foretrukket for medisinsk behandling eller avtale. Men det er ofte ikke tilfelle. Fordi en rett til en foretrukket avtale ikke eksisterer!

Derfor bør forsikrede være oppmerksomme på at når de velger refusjonsmodell, er de mer sannsynlig å betale høyere medisinske og behandlingskostnader. Men helseforsikringsselskapene betaler bare kostnadene som vanlige kontantpatienter måtte betale med et chipkort. Det resterende beløpet må betales av den forsikrede selv. (Sb)