Rosemary i det sunne kjøkkenet. Helbredende krefter i Middelhavet

Rosemary fremkaller en middelhavsflair på kjøkkenet. Dens litt harpiks til røykfylt smak forynker mange matvarer som lam, fjærfe, poteter og grønnsaker.

Friske unge grener passer godt til produksjon av urteolje. For dette blir de kort tørket i en varm ovn, avkjølt og plassert i en flaske med havsalt og pepparkorn. Deretter fyller du på olivenolje og går på et mørkt sted i to til tre uker.

Bilde: Ildi - fotolia

Tørket rosmarinblader smak sterkere enn ferske råvarer. Du bør være nøye dosert og lov til å lage mat lenger. Friske hele grener legges like før slutten av koketiden og fjernes før servering igjen.

Botanisk, rosmarin (Rosmarinus officinalis) er medlem av mintfamilien. Den staude er en eviggrønn, tett forgrenet busk som kan vokse opptil to meter høy. De nålformede, grove bladene sitter direkte på grenen. De er glatte på toppen, mens undersiden er belagt med små hvite hår. Rosemary er innfødt til Middelhavet, og vokser fortsatt vilt i dag i den typiske halvbuskvegetasjonen, også kalt macchia. De romerske sjømenn ga urt navnet "Ros marinus", som betyr "dugg av sjøen". Fordi den intense duften var over sjøen, selv før kysten var synlig. I middelalderklostrene ble rosmarin dyrket som et medisinsk urt på grunn av stimulerende og sirkulasjonsfremmende effekt. Brosjyrene inneholder verdifulle essensielle oljer og flavonoider (fytokjemikalier), harpiks, bitter og tanniner.

På markedet er friske rosmarin og rosmarin tilgjengelig som en potteplante. I hagen kan krydderanlegget holdes i bøtte i sommermånedene. På en solrik og skjermet beliggenhet trives det best. Blad og blader kan høstes etter behov gjennom hele året. (Heike Kreutz)