Leger selger flere og flere fordeler

Leger selger flere og flere fordeler. Antall helsetjenester solgt uten å ta over helseforsikringen har økt med 50 prosent siden 2005. Legeselskapet var i stand til å generere inntekter på rundt 1,5 milliarder euro per år.

08.12.2010

Mange mennesker er kjent med fenomenet: Som pasient spør leger leger oftere om det skal gis visse tilleggstjenester for medisinsk behandling eller behandling. Den spesielle funksjonen: De tilbudte tjenestene må betales ut av lommen, da mange fordeler ikke er dekket av helseforsikringen. Dette gjelder også for eksempel mange behandlinger fra naturopati. Pasientene er ofte avhengige av doktors uttalelser, som ofte selger tilleggstjenester for å generere ekstra inntekt. Faktisk selges imidlertid terapier, som er godt tatt over av helseforsikringsselskapene.

Ifølge en studie, selger leger forsikrede oftere ekstra tjenester som ultralydundersøkelser, homøopati eller laboratorietester, som ikke er dekket av lovbestemt helseforsikring. For leger i privat praksis genererte disse behandlingene ytterligere inntekter på rundt € 1,5 milliarder per år, ifølge en studie fra AOK Scientific Institute (WidO) onsdag. Siden 2005 har provenuet fra ikke-kontantbaserte behandlinger og diagnostiske prosedyrer økt med 50 prosent.

Hver fjerde forsikret person (28,3 prosent) har allerede blitt solgt en helsetjeneste som ikke ble betalt av helseforsikringsfondene. Pasientene måtte betale kostnadene ut av egen lomme. For omtrent seks år siden (2004) var andelen ekstra ytelser for helseforsikringspatienter 16 prosent. I 2001, til og med bare ni prosent. De mest solgte medisinske tjenestene var såkalte Individual Health Services (IgeL) som ultralyd og glaukom screening hos øyelege. Andreplass ble fulgt av ekstra medisiner, tredjeplass er rettsmidler, f.eks. fra naturopathy og deretter hjelpemidler og forebyggende tiltak slik. Blodprøver og laboratorietjenester.

Ikke helse, men inntekt bestemmer på kravet
Om lag 2500 pasienter deltok i undersøkelsen av AOKs helseforsikringsfond. Det som var slående om studieresultatene var at de individuelle tilleggsfordelene avhenger mindre av pasientens helse- eller alderstilstand, men heller på hvilket nivå av utdanning og hvilken inntekt den forsikrede hadde. I henhold til det, bruker folk som tar mer enn 4.000 euro netto i måneden, særlig å benytte seg av de ekstra tjenestene som tilbys av en bosatt lege. Her var satsen for å kreve fordelene dobbelt så høy som de med mindre enn 1000 euro nettoinntekter per måned. I denne inntektsgruppa benyttet bare om en av seks (16,9 prosent) seg av slik helsetjeneste uten å ta over penger. Pasienter med tilsvarende høy inntekt har allerede brukt en tredjedel av deres betalte ekstra helsetjenester. Her oppgav 38,8 prosent av deltakerne at de allerede hadde slike erfaringer på et legekontor.

Forskjeller i tilbudet om ikke-forsikringsmessige ytelser var hovedsakelig i de enkelte spesialister. For det meste ble gebyrbaserte forebyggende tjenester tilbudt til øyeleggen og gynekologen. Her ble de ytterligere fordelene solgt opptil syv ganger mer enn for eksempel hos praktiserende leger. I de andre leddene er det urologer, som tilbød pasienttilbud på omtrent fem ganger, samt praktiserende og dermatologer med et omtrentlig firefoldig tilbud.

Helseforsikringsselskaper anbefaler pasientene å være forsiktige
Helseforsikringen anbefaler imidlertid å være forsiktig. For noen tjenester er det tvilsomt om flere fordeler er til og med garantert. På den annen side, ifølge den generelle lokale helseforsikringen, blir AOK ofte solgt helsetjenester, som faktisk betraktes som standard og kan regelmessig belastes av legene som et gebyr. Dette gjelder fremfor alt nødvendig ultralydundersøkelser og hudkreft screening. En etterspørsel fra det ansvarlige helseforsikringsselskapet kan gi sikkerhet på forhånd. Igjen og igjen skjer det at leger oppdager flere inntektskilder på grunn av pasientens uvitenhet, selv om enkelte forebyggende og terapier kan regnes som en kontant fordel. (Sb)

Les også:
AOK-sjef: Problem med medisinsk overforbruk
Dispute mellom AOK og familie leger eskalerer

Bilde: Paul Golla