Psykisk lidelse forsoning med barndommen

Psykisk lidelse forsoning med barndommen / Helse Nyheter

Forsoning med egen barndom

08/05/2014

Folk som har hatt en ulykkelig barndom, lider ofte av det som voksne. Konsekvensene av dette kan være følelser av underverdighet, panikk eller sinne. Eksperter anbefaler hvordan de berørte kan unnslippe denne onde sirkelen ved å forene seg med sin egen barndom.


Følelser av barndom karakteriserer voksenliv
Det er knapt noen folk som ikke husker sin barndom situasjoner der de følte seg urettferdig behandlet eller uelsket av sine foreldre. Enten hadde moren liten tid, eller faren freaked ut selv med småbiter. Når slike skader er vanlige, er det ofte en følelse av ikke å være noe verdt, ikke å være elsket eller gjøre noe galt. I tillegg er barn som har frykt ofte ikke tatt alvorlig og matet av med en setning som "Du trenger ikke å være redd". Følelser som disse kan ofte påvirke alt voksenliv, som nevnt i ulike studier. For de som gjør det kan det være nyttig å forene seg med barndommen og foreldrene sine.

Holdningen mot foreldrene endres
Som psykologen Bertold Ulsamer skriver i en av hans nyeste bøker, er holdningen til livet til mange mennesker den grunnleggende holdningen til foreldrene. Voksne som er grådige, føler ofte at de ikke har fått nok som barn. Freiburg psykoterapeut Ulsamer anbefaler å endre holdning til sine egne foreldre for å få en mer positiv holdning til livet. Det ville bidra til å skrive et brev til far eller mor, som ikke skal sendes. Skrive ned bidrar til å innrømme at man ble skadet i barndommen. Bare hvis man innrømmer at en opplevelse var dårlig, kan man begynne å klargjøre situasjonen.

Direkte samtale med foreldrene er sjelden mulig
En direkte samtale med en forelder er sjelden mulig. Ulsamer sier: "95 prosent av foreldrene kan ikke gjøre det," ifølge et nyhetsbyrå for nyhetsbyråer. Men bør det komme til en debatt, bør det ideelt sett finne sted i en kjærlig atmosfære. Barn bør prøve å ikke klandre foreldrene sine. Samtalen handler ikke om å skylde, men om å forbedre forholdet til far eller mor. Adferdsterapeuten Annika Gieselmann legger også vekt på at direkte konfrontasjon med foreldrene ikke spiller den viktigste rollen i å håndtere negative barndomsopplevelser.

Vurder foreldrenes liv fra et voksent perspektiv
Man har ofte et solidt bilde av foreldrene i tankene. Ved å forene med dette indre bildet kan man lære å møte foreldrene på et nytt, voksent nivå, sa psykoterapeut og forskningsassistent ved Universitetet i Düsseldorf. Dette kan ha en positiv effekt på det virkelige forholdet til far og mor. Psykoterapeut Ulsamer anbefaler å se på voksenperspektivet, hvordan foreldrenes liv har gått ut, hvordan barndommen var, hva slags skjebner de måtte takle. Folk som ikke anser foreldrene som foreldre, som et barn, men som en venn eller kollega, kunne lettere forstå og tilgi sin oppførsel. I tillegg kan likheter forbinde. Å vokse opp betyr at du er mer som foreldre enn du trodde.

Psykoterapi og støttegrupper kan hjelpe
Ifølge Ulsamer er forsoning irrelevant dersom foreldrene fortsatt er i live eller allerede død. Selv om de ikke lenger er i live, er det viktig å få fred med dem. Gieselmann sier at voksne som reagerer i enkelte situasjoner som et barn, må spørre om årsaken til dette er barndommen. Ofte forårsaker tidlige negative erfaringer at voksne skal reagere upassende. For eksempel kan en voksen forvirre på eksamenssituasjoner når han alltid har hørt som et barn: "Du kan ikke gjøre det uansett." Det var et første stort skritt for å gjenkjenne disse lærte atferdsmønstre. I tillegg til psykoterapi kan selvhjelpsgrupper også være nyttige på denne måten. Det er godt å bytte ut og lære at du ikke er alene med problemet ditt.

Takknemlighet er et viktig skritt mot forsoning
De som leter etter en gruppe, kan kontakte Nakos, det nasjonale kontakt- og informasjonssenteret, for å oppmuntre og støtte selvhjelpsgrupper. Hvis ingen passende gruppe er registrert der, bør man etablere en slik diskusjonsrunde selv. Dette anbefales av Svenja Jantje Speckin, selvhjelpskonsulent i Kiss, kontakt- og informasjonssenteret for selvhjelpsgrupper i Hamburg. Kontaktpunktet kan bidra til å finne flere medlemmer hvis gruppens emne kan defineres nøyaktig. Bertold Ulsamer anbefaler terapeutisk hjelp for å forene foreldrene og barndommen: "Det er vanskelig å gjøre det alene." Selv om det er vanskelig, er det viktig å være takknemlig for foreldrene, da dette er et viktig skritt på vei til fremtiden Avstemming var. (Sb)