Selvprat i den tredje personen tillater sikker kontroll over følelsene

Hjelp soliloquy i selvkontroll?
Noen mennesker snakker med seg selv i stressende situasjoner. Har slike selvprat føre til positive effekter, eller er de mer et uttrykk for psykiske helseproblemer? Forskere har nå funnet at selvprat i tredje person hjelper pasienter med å kontrollere sine følelser.

Forskerne fra Michigan State University og University of Michigan fant at selvprat i den tredje personen hjelper folk til å kontrollere seg selv og hjelpe dem bedre å kontrollere sine egne følelser. I en pressemelding fra universitetet rapporterer forskerne om resultatene av studiet.

Menneskelige følelser, som frykt, sorg og sinne, kan være en stor byrde for de berørte. I spesielt stressende eller emosjonelle situasjoner begynner noen å snakke med seg selv. Forskere har nå funnet at selvprat i den tredje personen bidrar til å bedre kontrollere følelser. (Bilde: WavebreakMediaMicro / fotolia.com)

Hvordan påvirker self-talk den tredje personen??
Self-talk i den tredje personen kan være en relativt enkel form for selvbeherskelse, forklarer ekspertene. For eksempel, la en mann ved navn John svært opprørt og spent, hjelpe en refleksjon av hans følelser i tredje person (Hvorfor er John spent?) Mer effektiv i å kontrollere følelser, som om den samme personen er en refleksjon (i den første personen Hvorfor er Jeg er spent?).

Etablert effekt bidrar til å regulere følelser
Det er bedre å ha en selvprat i den tredje personen for å kontrollere sine følelser. Ifølge forskerne fører denne prosessen til en endring i tenkning. Denne typen samtale får sufferers til å tenke på seg selv på måter de ville tenke på andre mennesker. Bevis for denne effekten finnes i den menneskelige hjernen, forklarer professor Jason Moser fra Michigan State University. Samtaler av denne typen kan hjelpe folk å få litt psykologisk avstand fra sine erfaringer. Denne effekten kan være svært nyttig for regulering av følelser, forklare eksperten videre.

Self-talk i tredje person reduserer følelsesmessig hjerneaktivitet
Den nåværende studien involverte to forskjellige eksperimenter. I ett eksperiment så deltakerne på nøytrale og forstyrrende bilder. Fagene svarte på bildene med både selvprat i den første personen, så vel som i den tredje personen, forklare forskerne. Hele tiden ble hjernevirkningen overvåket av en elektroencefalograf. Som svar på de forstyrrende bildene (som en mann med en pistol i hodet), gikk deltakerens emosjonelle hjerneaktivitet på bare ett sekund som de snakket i den tredje personen.

Self Talk: En strategi for å regulere følelser?
Legene fant også at det å bruke den tredje personen i selvprat ikke var dyrere for hjernen enn å ha en selvprat i den første personen. Selvprat i den tredje personen kan vel brukes som en strategi for å regulere ens egne følelser, sier professor Moser.

Emner måtte gjenspeile smertefulle minner fra fortiden
Det andre eksperimentet så på hvordan deltakerne gjenspeilet smertefulle minner fra fortiden gjennom selvprat. Disse monologene ble utført både i den første personen og i den tredje personen. Under undersøkelsen ble hjerneaktiviteten til individene målt, sier forskerne.

Videreforskning er nødvendig
Deltakere viste mindre aktivitet i en hjerneområde involvert i å reflektere over smertefulle følelsesmessige erfaringer når de snakket med den tredje personen. Dette indikerer bedre emosjonell regulering, forklarer ekspertene. I tillegg trengte selvpratet i den tredje personen ikke mer hjernekapasitet enn selvpratet i den første personen. Dataene fra disse to komplementære forsøkene tyder på at selvprat i den tredje personen representerer en relativt enkel form for følelsesregulering. Imidlertid er det nødvendig med ytterligere forskning for å bedre forstå effekten. (As)