Dele:
Spredning av metastaser foregår således å undersøke røret av kolorektal kreft
Colorectal cancer er en av de vanligste kreftene i Tyskland. Sjansene for en kur er avhengig av hvor tidlig kreft er oppdaget og om det allerede har spredt seg. Forskere fra Østerrike har nå funnet at visse molekyler spiller en viktig rolle i spredning av metastaser i kolorektal kreft.
Bedre behandlingsmuligheter gjennom tidlig diagnose
Ifølge helsepersonell er kolorektal kreft den tredje vanligste årsaken til prostatakreft og lungekreft og den nest vanligste årsaken til kreftdød hos kvinner etter brystkreft. Hvert år dør rundt 26.000 mennesker i dette landet. Sjansene for utvinning er avhengig av hvor tidlig kreft er oppdaget. Og også om han allerede har spredt seg. Ifølge nylige funn spiller enkelte molekyler en stor rolle i spredning av metastaser i kolorektal kreft (kolonkarsinom).
Kolorektal kreft er en av de vanligste kreftene. Behandlingssuksess avhenger også av hvor tidlig kreft oppdages og om det allerede har spredt seg. Ifølge nye funn spiller enkelte molekyler en viktig rolle i spredning av metastaser. (Bilde: Alex / fotolia.com) Bedre forståelse av sykdommen
Kolonkarsinom er også en av de vanligste kreftene i Østerrike. På Medisinsk Universitet i Graz gjennomføres intensiv forskning på molekylære mekanismer som ligger til grund for denne sykdommen.
Som universitetet rapporterte på sin hjemmeside, viser nyere forskning at såkalte microRNAs - små ikke-kodende RNA-molekyler som i vesentlig grad påvirker genekspresjon - spille en viktig rolle i spredningen av metastaser i tykktarmskreft.
Identifikasjonen av de underliggende molekylære mekanismer bør føre til bedre forståelse av sykdommen og bane vei for utvikling av nye terapeutiske tilnærminger.
Forskningsresultatene fra Graz-ekspertene ble nylig publisert i de berømte tidsskriftene "Clinical Cancer Research" og "Genome Biology".
Kreftceller krever proteinmolekyler
"I alle kroppsceller og dermed også i svulstceller foregår det kontinuerlig biokjemiske prosesser, som hovedsakelig styres av proteinmolekyler (proteiner)", forklarer Assoz.-Prof. PD Mag. Martin Pichler, leder av forskningsenheten "Ikke-kodende RNAer og genomredigering i kreft", Universitetet i Graz.
Kreftceller trenger disse proteinmolekylene til å trenge inn i sunt vev, spre og komme inn i blodkarsystemet og spre seg til andre organer. Hvorvidt og hvor mange slike proteiner dannes er en subtilt regulert og komplekst kontrollert balanse.
"Et nivå av denne reguleringen skjer via mikroRNA, som kan hemme produksjonen av proteiner. Denne mekanismen i kreftceller ble først beskrevet av prof. George A Calin i 2002. Den internasjonalt anerkjente ekspert jobber for tiden som professor ved Med Uni Graz i forskning og undervisning, sier Pichler.
Anomalier av molekyler studert
Sammen med George Carlin og forskere av sin egen forskningsgruppe, onkolog og molekylær biolog Pichler studert anomalier av disse "ikke-kodende RNA" i tykktarmskreft.
"Hvis du tidligere har antatt at bare for protein-koding (" Coding ") gener definerte deler i det menneskelige genom har betydning, og i mellom mye større liggende delene er irrelevant - de var noen forfattere selv omtalt som" junk DNA "- Kunnskapen om disse "ikke-kodende" aksjene har multiplisert, sier Pichler.
Han fortsatte: "farmakologiske og biomarkør studier peker på det store potensialet for bruk av disse microRNAs ut ikke bare for kreft, men også for smittsomme sykdommer eller metabolske sykdommer."
Resultater som kan brukes til mulige terapeutiske tilnærminger
I flere nyere vitenskapelige artikler har forskere oppdaget noen av disse mikroRNA og andre ikke-kodende RNA som regulerer spredningen av kolonkreftceller.
For eksempel beskriver forskerne rollen som microRNA miR-196b-5p som en potensiell biomarkør for prognosen for metastase av tykktarmskreft. To uavhengige kohorter med totalt 300 pasienter viser at lavt miR-196b-5p-uttrykk er signifikant forbundet med metastase.
Ekspertene har oppdaget at 196b-5p, MIR-utøver en direkte effekt på cancercellemigrering og metastase, hvor det reduserte nærværet av mir-196b-5p resulterte i en økt dannelse av metastaser, mens overekspresjon oppnådd motsatt effekt og metastase inhiberes.
"Hvis man kunne starte her og påvirke funksjonen til disse regulatorene, kan resultatene av våre studier potensielt brukes til mulige terapeutiske tilnærminger," sa den første forfatteren av en av studiene. Verena Stiegelbauer fra Med Uni Graz. (Ad)