Solidaritets landbruket har en fremtid

Solidaritets landbruk: en modell for fremtiden

01/21/2014

Ideen er enkel. I lys av det kvasi-globale supermarkedet, hvor alt er tilgjengelig til enhver tid, lurer mange på hvordan økologisk eller bærekraftig landbruk kan opprettholdes eller vedlikeholdes. De vil ha sunn, fersk mat som om mulig kommer fra regionen og fra økologisk landbruk. Om såkalte gårdsamfunn i mellomtiden får ikke noen få mat.

Spesielt er dette en fusjon av en gård med en gruppe private husholdninger. Det praktiseres også av organisk bonde Christoph Simpfendörfer fra Stuttgart. Hvorvidt gulrøtter eller sveitsisk chard. Om lag 40 forskjellige grønnsaker vokser på hans felt.

500 personer kan dra nytte av det
„Vi kunne lett mate 500 personer“, forklarer 55-åringen. den „Reyerhof“ var med en av de første gårdene i sørvest av regionen, som hadde ideen om „Solidarisk landbruk“ tok opp og implementert. Etter råttent kjøtt skandaler, mugg mais og dioksin egg, noen mennesker ville jeg få grønnsaker og kjøtt i stedet direkte fra økologiske bønder, i stedet for supermarkedet einzukaufen.Für en månedlig avgift på 25 euro får du en del av Sipfenmdörfers høst, en gang i uken i et år. Alt samordnes via nettverket „Solidarisk landbruk“ (Solawi).

Siden 2009 har antall gårder mer enn firedoblet, sier koordinator Stephanie Wild. I mellomtiden har nettverket landsdekkende 43 Solidarhöfe og 50 initiativer. I denne modellen forplikter medlemmene seg til å ta en viss bonde i mer enn et år for grønnsaker, frukt eller kjøtt. Disse er alltid sesongens frukt og grønnsaker. Selvfølgelig betyr dette også at det ikke kommer noen epler i boksene i mars.

For den respektive bonden betaler de betalte bidragene, som vanligvis er mellom 25 og 100 euro, en trygg inntekt og beskytter ham mot avfallsfeil eller prisfluktuasjoner.

„Mange mennesker vil igjen vite hvordan maten er produsert, sier Martin Schäfer fra Arbeidsgruppen for Rural Agriculture (AbL) i sørvest. Christian Eichert, administrerende direktør i Bioland Baden-Württemberg ser også en „Trend tilbake til naturen“. Samtidig trekker kundene over alle lagene. Fra studentflaten til pensjonistparet. 90 medlemmer tilhører „Solawie“ for tiden på. Medlemmene får fersk, livgivende mat. Men det er også viktig for mange at de vet hvor og hvordan maten vokser.

Simpfendörfers tilbud vil også inkludere melk, kjøtt og egg i fremtiden
Når det gjelder innhold er Solawi-medlemmene opptatt av miljøvennlige, korte transportruter og for å unngå at maten kastes bort. "Vi ser oss selv som en politisk bevegelse," sier Wild. Dette reiser også spørsmålet om hvordan økologisk er faktisk „eco“, når organiske epler fra New Zealand eller økotapeter fra Chile importeres. Friske matvarer bør om mulig komme fra regionen og fra økologisk landbruk, slik at de egentlig er seglet „eco“ har tjent. (Fr)

Bilde: Susanne Schmich