Sosial fobi Når sjenerøshet gjør deg syk

Sosial fobi som en sykdom: Når skamhet bestemmer livet

27.02.2012

Opptil ti prosent av barn og ungdom i Tyskland lider av en sosial fobi ifølge en vitenskapelig studie. For de berørte, betyr frykt noen ganger massive begrensninger i hverdagens trening og arbeidsliv. den „sosial fobi“ er den vanligste psykiske lidelsen i barndommen og ungdomsårene.

Ifølge en studie fra Goethe-universitetet i Frankfurt am Main, er det mellom fem og ti prosent av barn og ungdom i Tyskland som lider av en sosial fobi. Dermed er sosial angst den vanligste psykiske lidelsen i ungdomsårene. Forskere i det felles forskningsnettet Psykoterapi „Sopho.net“ Prøv nå tverrfaglig ved hjelp av en komparativ terapistudie for å finne ut mer om årsaker og behandlingsmuligheter.

Hvis ungdom eller unge voksne lider av alvorlig sosial angst, kalles denne tilstanden sosial fobi. De berørte er redd for å gjøre eller si noe pinlig eller pinlig når andre mennesker er rundt dem. På grunn av den sensoriske angst og tilhørende fysisk ubehag, unngår de å møte angstssituasjoner. For mange er det uutholdelig, for eksempel å gi foredrag i skolen eller bare en „enkel samtale“ å lede med klassekamerater. Derfor, hvis ikke behandlet, har sykdommen en kronisk karakter og har en manifesterende effekt på hverdagen. Mindre feil eller angst angrep bekrefter de berørte i deres unngåelsesstrategi, de trekker seg mer og mer ut.

Fysiske symptomer utløst av angst
„Voksne eller ungdom som lider av sosial fobi opplever uttalt fysiske symptomer i angst“, sier sosial terapeut og pedagog Gritli Bertram. den „Frykt for frykt“ forsterker ofte klagerne. Under angrepene, synlige symptomer som svette, hjertebank, skjelving, svimmelhet, derealisering, depersonalisering, hjertesorg, hodepine, diaré, gagging, jevn oppkast og indre rastløshet. „Mange er stille og vises frosset“, sier Bertram.

Ulike utløsere av en sosial fobi
Utløserne for feilen kan være forskjellige. „Det er en rekke risikofaktorer. En av dem er en medfødt atferdshemming.“, forklarer Lena Krebs, talskvinne for nettverket „Sopho.net“ overfor „dpa“. Barn er bemerkelsesverdig sjenert når de arbeider med andre mennesker i ung alder. Hvis de blir utsatt for nye situasjoner, trekker de seg ut. Kommer det til en fryktssituasjon „de reagerer med størkning“, sier kreft. En andre risikofaktor er traumatiske erfaringer med andre mennesker. Barn opplever slike traumer når de for eksempel blir plaget, ydmyket eller utelukket. „Vi snakker om en bio-psykososiale modell, det er disposisjon, psyke og personlige erfaringer leker sammen.“

Når en sosial fobi er en psykisk lidelse
Det bør skelnes mellom skønhet og klinisk diagnostisert sykdom. Ikke alle som er sjenert eller sjenert, har en sosial fobi. Det avhenger av hvor lenge det „å gå på pensjon“ og hvor mye berørte personer opplever begrensninger i deres daglige liv på grunn av deres frykt. Følgelig er de „Varighet og vekt“ avgjørende. kreft: „En lidelse oppstår når angst er så alvorlig at det forårsaker nød og påvirker livskvaliteten i minst seks måneder.“ Sosialfobi er noen ganger ikke oppdaget i tid eller oppfattes som en psykisk lidelse, fordi reservert og sjenert barn som „tilpasset og hyggelig“ oppfattes. Barn med ADHD-syndrom, for eksempel, forstyrres av klasserominstruksjon og får øye med sine noen ganger livlige idiomer. Dette er ikke tilfelle med sosiale filosoffer.

Alvorlige konsekvenser for de berørte
Konsekvensene av en sosial fobi kan være like alvorlige for de berørte. Fordi barn pleier å pensjonere seg tidlig, lærer de ikke viktige sosiale ferdigheter. De bryter, for eksempel gå ut av skolen, ikke utføre yrkesopplæring eller inngå tette bånd. Dette kan føre til ytterligere sykdommer som depresjon eller andre angstlidelser, legger ekspert vekt på. Noen prøver å overvinne sin frykt med alkohol eller narkotika og deretter raskt bli avhengige. Jo senere sykdommen diagnostiseres og behandles, jo mer manifesterer man seg.

Ulike terapier
Hjelp kan gis til barn og ungdom i ulike terapier. „Det finnes totalt to former for terapi som antar forskjellige grunnleggende forutsetninger.“ I kognitiv atferdsterapi mener terapeuter det „Feilaktig informasjonsbehandling“ å holde frykten levende. For eksempel, hvis studenten ikke blir hørt av andre klassekamerater eller lærere, kan den berørte personen anta at hans eller hennes bidrag til ordene ikke anses interessante og at personen blir avvist som sådan. Derfor rapporterer han enda mindre i klasserommet eller stopper hans taler helt og holdent. I adferdsterapi rapporterer pasienten om situasjonen. Etter hvert som økten går, ber terapeuten om å vurdere sin antagelse. Øvelser bør da følges av korrigerende opplevelser, slik at angsten kan overvinnes i fremtidige situasjoner.

Psykodynamisk terapi utforsker de underliggende årsakene som utløser angst. Terapeuter antar det, „Den frykten er resultatet av uløste konflikter i å håndtere andre“. Frykten kan være fra en „ubevisst indre konflikt mellom lyst og virkelighet“. Under behandlingstiden blir det forsøkt å løse denne konflikten. Begge behandlingsmidlene kan kombineres med autogen trening, muskelavslapping og aromaterapi.

Emner søkt etter sammenlignende studie
Forskningsgruppen „Sopho.net“ I sammenheng med en studie vil den nå finne ut hvilken pasientgruppe som passer best for hvilken type terapi. Effekten av begge terapier har imidlertid blitt godt dokumentert. Berørte parter kan kontakte forskningsprosjektet for å delta i evalueringen. (Sb)

Les om:
Frykt for eksamener
38 prosent av europeerne er psykisk syke
Psykiske lidelser øker igjen betydelig
Økning i psykisk lidelse hos ungdom
Fravær: Økning i psykisk lidelse
Depresjon øker fysisk smerte
Schulstress utløser magesmerter
Lært frykt for slanger og edderkopper

Bilde: Rainer Sturm