Stamcelleforskning Kunstige neser og ører

Stamcelleforskning Kunstige neser og ører / Helse Nyheter

Stamcelleforskning: Kunstig nese og ører avlet

04/10/2014

I Storbritannia har forskere lyktes å avle kunstige neser og ører fra stamceller i laboratoriet. Produksjonen er fortsatt ekstremt dyr, men i fremtiden kan slike kunstige kroppsdeler bli masseprodusert for mennesker.


Å dyrke nesen og ørene er som å bake en kake
I London har britiske forskere klart å avle kunstige neser og ører i laboratoriet. Professor Alexander Seifalian trenger først salt, sukker og et skjema for en ny nese. „Det er som bakekake“ sier forsker fra University College i London. „Vi trenger bare en annen type ovn.“ Med sin stab bruker forskeren på Royal Free Hospital stamceller til å dyrke kunstige kroppsdeler som nese, ører eller blodårer. I London-klinikken er spesialistene i utviklingen av menneskelige erstatningsorganer spesielt brede.

Verdens første nese delvis opprettet fra stamceller
Hittil har bare en håndfull mennesker fått kunstige kroppsdeler, som tårer, blodkar eller luftrør fra de britiske laboratoriene. Men nå håper forskerne at de snart vil kunne transplantere verdens første delvis opprettet fra stamceller nese. Hun skal motta en bror som har mistet sin egen på grunn av kreft. I sitt laboratorium viste professor Seifalian maskinen til offentligheten, som produserer grunnleggende former for kroppens individuelle deler. For å replikere strukturen til en nese kommer en oppløsning av vann og sukker i en neseform. Dette skaper en slags stillas, som deretter er belagt med stamceller som er blitt dyrket fra pasientens fettvev. Etter denne prosedyren skapte forskerne også den nye nesen for kreftpasienten i fjor. De hadde ham implantert i armen for øyeblikket, slik at huden vokser over den.

Mangel på donororganer
Andre organer laget med stamceller har blitt implantert før. I 2011 lyktes kirurger på Karolinska Universitetssykehuset i Stockholm å bruke en 36 år gammel Eritrean til å skape en ny luftrør som ble opprettet ved hjelp av kroppens egne stamceller. Mannen hadde lidd av en alvorlig og sjelden form for trakealkreft. Spesielt i dette området er det en akutt mangel på donororganer. Bruken av endogene stamceller har fordelen at det nye organet vanligvis ikke avvises av immunsystemet.

Økonomisk interessante utviklingen
Økonomisk synes utviklingen å være svært interessant. Londons borgmester Boris Johnson har vært fremme seifalsk forskning for investorer i britisk helsevesenet. Professoren selv anslår at hans arbeid siden 2005 har kostet rundt ti millioner pund (ca 12,1 millioner euro). Men han håper at en kunstig kroppsdel ​​i fremtiden vil koste bare noen få hundre pund. Et patent er allerede venter på det polymere materialet som organstablene er laget av. Og også for hans kunstige blodårer, rivekanaler og luftrørapplikasjoner løp.

Ører er vanskeligere å gjøre enn neser
Forskerne jobber nå med andre kunstige kroppsdeler som koronarbeholdere. I tillegg blir de første labørene i India og London testet senere i år. „Ører er vanskeligere å gjøre enn neser“, så plastikkirurg Michelle Griffin. „Alle konturer må være riktige, og huden er trukket stramt slik at de ser hele strukturen.“ Forskeren har allerede oppdrettet dusinvis av ører og nese i Seifalian's laboratorium. Nåværende metoder, som for barn som er født uten ører, er forbundet med utførlige operasjoner som blant annet bør brusk bli skåret ut av ribbenene. På den annen side ville det være mye lettere å fjerne fettceller fra pasienten og bringe dem sammen med laboratorie stillas fra laboratoriet.

Produser neser i bulk som i en fabrikk
Andre forskere er også inspirert av arbeidet i Seifalian. „Forskere trenger å mestre ting som nese og ører før de kan gå videre til nyrer, lunger eller lever, som er mye mer kompliserte“, sier stamcelleekspert Eileen Gentleman fra Londons King's College. Det har vist seg at et helt perfekt vev kanskje ikke er så viktig for et laboratorieorgan. Snarere er strukturen avgjørende for funksjonaliteten. Etter implantasjon av den kunstige nesen på pasientens underarm, venter Seifalian nå for myndighetene å la laboratorienosen bli sådd midt i ansiktet. „Hvis folk ikke var så koselige, kunne vi lage neser av forskjellige størrelser“, Kirurgen kan da velge størrelse og kutte for pasientene. Seifalian ser frem til fremtiden: „Folk tror at nesen er veldig individuell og personlig. Men det er noe vi kan masseproduere som en fabrikk en dag.“ (Sb)