Amning ansvarlig for sosial utvikling

Britiske forskere undersøker sammenhengen mellom amming og sosial utvikling

06/25/2013

Amning eller flaskefôring? Et tema som gjentatte ganger fører til kontroversielle diskusjoner. I flere år velger flere og flere kvinner å amme sine barn - og mottar nå støtte fra britiske forskere.

Emnet for å amme gjentatte ganger fører til kontroversielle diskusjoner
Amming har vært tema for diskusjon i mange år: For noen er brystmelk det beste å gjøre, fordi amming fremmer en nærbinding mellom mor og barn og forhindrer sykdommer. På den annen side er det kvinner som ikke kan eller vil ikke amme av helsemessige grunner, som kommer tilbake til arbeid raskt etter fødselen, eller som vil dele barnets fôring i partnerskapet.

Populariteten til amming er gjenstand for den zeitgeist
Populariteten til amming varierer hele tiden med tidsånden - i dag, flere og flere kvinner velger å gi barna sine bryst, og denne trenden støttes av flere studier som viser fordelene ved amming mot kunstig produsert substitutter. For eksempel fant en amerikansk studie i 2004 at risikoen for spedbarns dødelighet hos ammende barn var betydelig lavere i USA enn hos ikke-ammende babyer. Andre studier har for eksempel til den konklusjon at morsmelk bedrer lungefunksjon av barna eller at morsmelk hadde en total langt bedre beskyttet mot smittsomme sykdommer og mye sjeldnere ville bli syk etter dette under første leveår enn barn som ikke fikk morsmelk.

Positive effekter også på intelligens kvotienten
Men de siste årene, er fortsatt mistenkt annet pluss med tanke på amming: Fordi i tillegg til de helsemessige fordelene kan dette muligens ha en positiv effekt på intelligenskvotient av ekspert syn - og dermed føre til morsmelk enn voksne sosialt bedre ville bli plassert som ikke-amme barn.

Britiske forskere intervjuer mer enn 33.000 mennesker
I samsvar med dette „forholdet mellom amming og intergenerasjonell sosial mobilitet og mulig medierende rolle av nevrologiske og stressmekanismer“ å undersøke, britiske forskere fra „University College London“, nå en „Sekundær analyse av data fra to store britiske kohortstudier“ utført. For disse langtidsstudier 17,419 mennesker i vintage 1958 og ca 16 771 menn i vintage hadde blitt undersøkt i 1970 av helse- og sosial data fra alle fag i perioden fra tiende eller ellevte år før sin 33. eller 34. bursdag samlet.

Sjansen for sosial utvikling i ammende barn økte med kvart
De britiske forskerne kom til en interessant konklusjon: „Personer som hadde vært ammet økte sannsynligheten for sosial utvikling, med like muligheter for sosial utvikling i 1958-kohorten og 1970-kohorten“, forskerne i dagens utgave av tidsskriftet „Sygdomsarkiv i barndommen“ - og fortsett å skrive: „Amming var også forbundet med risikoen for sosial tilbakegang, med ammende medlemmer av de respektive kohorter mindre tilbøyelige til å bevege seg til lavere sosioøkonomiske stillinger.“

Ifølge undersøkelsen hadde barna som hadde ammet hatt en kvart sjanse for sosial utvikling, og det er derfor forskere sier at fordelene med brystmelk ernæring er bærekraftig: „Vår studie utvider forståelsen av helsemessige fordeler av amming ved å vise at det kan ha livslang sosiale fordeler, "la forskerne til.

Også de følelsesmessige velvære til tidligere pleiebarn er høyere
I tillegg til de sosiale fordelene var forskerne også i stand til å vise at det følelsesmessige velvære i gruppen av tidligere brystfedte, i alderen på ti og 33 år var større. Utløseren for dette kan være ekspertene i de flerumettede fettsyrene: fordi de er nødvendige i utviklingen av hjernen og er funnet i høye konsentrasjoner i morsmelk - så derfor kan antas at melken utvikling av hjernen og således kombinerer intelligens og kan positivt påvirke sjansene for sosiale fremskritt.

Ikke å bli forsømt: Lukk hudkontakt under amming
Ifølge forskerne var det imidlertid ikke lett å måle hvordan amming påvirker livslang følelsesmessig bånd mellom mor og barn, hvor det kan antas at amming også vil øke dette. Imidlertid bør ikke direkte hudkontakt forsømmes heller, fordi det ifølge forskerne også vil være en viktig faktor som bidrar til dagens resultater.

WHO anbefaler amming i seks måneder
Organisasjoner som Verdens helseorganisasjon (WHO) og National Amming Commission, på veldig klar for amming fra - men eksisterer i forhold til varighet av amming i spedbarn ulike meninger: Mens WHO anbefaler minst seks måneder til fullt stille og bare da med sola nevnt „supplerende diett“ For noen år siden kom britiske forskere til den konklusjon at babyer i industrialiserte land skal bli matet med andre matvarer i tillegg til morsmelk fra fjerde måned og framover.

Allergier og jernmangel på grunn av lang amming?
Forskningsgruppen analyserte deretter en rekke nyere studier om amming og konkluderte med at babyer som er fullstendig ammet for lengre tid, kan lide av allergi og jernmangel. Et midtbane er anbefaling fra det tyske ernæringssamfunnet (DGE): „Innføringen av komplementære matvarer anbefales til babyer etter den 6. levemåned, tidligst etter den ferdige 4. måned i livet. Denne anbefalingen gjelder også for allergisk utsatte spedbarn (7, 9). Formålet med anbefalingen er å forsinke kontakt med potensielt allergifremkallende mat så lenge som mulig.“ (Nr)