Tvist over milliarder i overskudd i helsefondet

Til tross for at reserver i lovbestemt helseforsikring truer i fremtidige tilleggsavsetninger

24.02.2012

I tvisten om milliarder overskudd i helsefondet er det siste ordet ennå ikke snakkes. Mens talsmannen for helsepolitikken til CDU, Jens Spahn, krever tilbakebetaling av beløpene til den forsikrede, nekter de lovbestemte helseforsikringsfondene sterkt å møte denne etterspørselen. En ny studie av konsulentfirmaet „McKinsey“ gir fondene støtte, mens Kiel Institute for World Economics (IFW) kommer til en helt annen konklusjon.

Schäuble ønsker å kutte føderale subsidier for ikke-forsikringspenger med en milliard
Hva skjer med 8,8 milliarder i helsefondet? Mens Jens Spahn (CDU) krever en tilbakebetaling til den forsikrede, advarer Florian Lanz, talsmann for den nasjonale foreningen av lovbestemt helseforsikring (GKV), mot trusselen om ytterligere bidrag. Reservene er ikke tilstrekkelige til å gjøre betalinger til helseforsikringen.

I tillegg til milliarderes overskudd i helsefondet, er faktumet at de lovbestemte helseforsikringsfondene også har en sjenerøs økonomisk pute, men det nøyaktige beløpet er imidlertid ikke kjent i detalj. For Spahn er situasjonen klar: „Helseforsikringsselskaper er ikke sparebanker!“Finansminister Wolfgang Schäuble (CDU) krever også en del av reserver. I 2011 hadde den føderale regjeringen betalt to milliarder euro i helsefondet. Disse pengene skal nå tilbakebetales. I tillegg planlegger Schäuble å kutte det føderale subsidiet for ikke-forsikringspenger med en milliard euro.

Resultatet av McKinsey-studien gir støtte til midlene
Etter å ha undersøkt magasinet „Speilet“ en studie av konsulentene McKinsey for å bevise at det allerede i 2014 vil eksistere et stort underskudd på over ni milliarder euro i helsefondet. „McKinsey's edru hint er en kald dusj for alle som drømmer om å plyndre reserver av lovbestemt helseforsikring“, Kommenterte resultatene Jürgen Graalmann, administrerende direktør for AOK-Bundesverbandes og også avvist tilbakebetalinger.

Hvordan kan det økonomiske hullet bli fylt? Klar svar fra McKinsey: Med ekstra bidrag! „Systemet i helsefondet er slik at det vil bli flere tilleggsbidrag i fremtiden“, Florian Lanz, talsmann for GKV-Spitzenverband, fortalte Bildzeitung.

I utgangspunktet er innskuddet forsikret for forsikrede. Det tilsvarer 15,5 prosent av bruttoinntektene. Disse bidragene tilføres helseforetaket, hvorav de lovbestemte helseforsikringsfondene er matet. Behovene til de enkelte fondene bestemmes på forhånd av den offisielle gruppen dommere fra politikk, tilsynsmyndighet og helseforsikringsselskaper. Doktoravgifter, sykehusopphold og medisiner vil stige med om lag 3,9 prosent i fremtiden.

GKV-foreningen påpeker at kostnadene vil stige raskere i fremtiden enn omsetningen. Dette skaper et økonomisk hull verdt milliarder. Ifølge konsulentfirmaet „McKinsey“ Utgifter for medisinske avgifter, medisiner og andre juridiske tjenester vil øke med i gjennomsnitt 3,9 prosent per år. Til sammenligning vil inntektene bare øke med 1,4 prosent, forventer eksperter. Ettersom helseforsikringene bare kan øke inntekten gjennom ekstra bidrag, forventes de å bli et gjennomsnitt på 15,50 euro per måned. Hvorvidt all helseforsikring egentlig tyder på en ytterligere obolus, er usikker. Til ulik er de økonomiske balansen for de enkelte kontantleverandørene.

IFW-studien viser økt overskudd i helsefondet
Nylig har en annen studie blitt publisert, som kom til en helt annen konklusjon. Ifølge Kiel-instituttet for verdensøkonomien (IFW) vil milliarder i overskudd av lovbestemt helseforsikring øke enda. For 2012 beregnet IMF 5,7 milliarder euro og for 2013 1,8 milliarder euro mer inntekt. Sammen med reserver fra 2011 vil overskuddet utgjøre over 20 milliarder euro, ifølge IFW. Ikke så rart at kravene til bidragsreduksjoner blir høyere og høyere.

Men lovbestemt helseforsikring vil virkelig senke sine bidrag? „Nå er det ikke på tide å senke bidrag“, forklarer Florian Lanz „bilde“. Etter hans mening er reserverne for lave, fordi utgiftene til all lovmessig helseforsikring utgjorde om lag 3,5 milliarder euro per uke. Det handler bare om tilgjengelig overskudd i helsefondet.

Kontantoverskuddet etter 3. kvartal 2011 var på rundt 10,6 milliarder euro. Helsefondet på 8,8 milliarder kroner er delt inn i 3,2 milliarder euro for lovbestemt likviditetsreserve og 2 milliarder euro for sikring av trygd. Dette ville gi regjeringen 3,6 milliarder euro tilgjengelig. Men om disse pengene brukes til å redusere bidrag, for å redusere offentlig gjeld eller å forbli i helsefondet, er det åpent.

Er det alternativer til det ekstra bidraget?
Michael Sommer, leder av tysk fagforbund (DGB), svarte i fjor med et klart „ja“. Han påpekte at det finnes andre måter å avlaste POS-systemet på. Blant annet vil en solidarisk borgersikring være mulig, som inkluderer andre forsikrede grupper. Christoph Straub fra Barmer GEK vurderer også en forbedret finansiell autonomi av midlene som er nødvendig for å kunne avstå ekstra bidrag på lang sikt. Midlene skal kunne bestemme for seg hvilke tjenester de tilbyr til hvilket bidrag. (Ag)

Les om:
Milliarder overskudd i helsefondet
Helseforsikring: Ytterligere bidrag kommer igjen
Ingen tilleggsbidrag fra helseforsikringen 2012
Helseforsikringsfond skaper ytterligere bidrag

Bilde: Gerd Altmann