Stress forstyrrer metabolismen av sukker og utløser depresjon

Forbindelsen mellom stress og depresjon

Løpende stress betraktes som en risikofaktor for utvikling av psykiske lidelser som depresjon. Et tysk forskningsgruppe identifiserte nylig hvorfor dette forholdet eksisterer. Selvfølgelig har permanent stress en negativ effekt på sukkermetabolismen i hjernen, og forårsaker psykiske lidelser.

Forskere fra Institutt for psykiatri og psykoterapi, University Medical Center Mainz og den tyske Resilience Centre Mainz (DRZ) har identifisert koblingen mellom kronisk stress og visse psykiske lidelser. I dyremodellen var studiet laget i stand til å vise hvordan stress endrer metabolismen av sukker i hjernen og dermed utløser sykdommene. Resultatene ble nylig publisert i den prestisjetunge vitenskapsjournalen "Proceedings of the National Academy of Sciences" (PNAS).

Hjernen vår trenger enorme mengder energi. Hjernen kan være følsom for en forstyrrelse i energibalansen. Forskere viste hos mus at stress endrer sukkermetabolismen i hjernen. Som et resultat kan psykiske lidelser oppstå. (Bilde: Denisismagilov / fotolia.com)

Stress, sukker metabolisme og psykiske problemer går hånd i hånd

Kronisk stress har en negativ innvirkning på stoffskiftet. Spesielt sukkermetabolismen påvirkes av stress. Forskerne var i stand til å demonstrere for første gang at stress, sukker metabolisme og mentale symptomer er direkte relatert. For eksempel viste musene i kombinasjon med stress en forstyrrelse av glukosemetabolismen som påvirket både blod og hjerne.

Hvorfor er sukkermetabolismen viktig for hjernen??

"Den menneskelige hjernen trenger mye energi, selv under hvileforhold," skriver Mainz-vitenskapsteamet i en pressemelding om studieresultatene. Ti ganger med andre organer trenger hjernen energi. Dermed er dette organet sterkt avhengig av et godt energiinntak. Hjernen er ofte svært følsom for endringer i glukosemetabolismen.

Stressede mus

For sine undersøkelser stolte forskerne på professor Dr. Marianne Müller en gruppe mus under lang tid under stress. Over tid var forskerne i stand til å dokumentere hvordan dyrene utviklet en markert forstyrrelse av glukoseregulering i hjernen. Denne forstyrrelsen varet til og med i lengre tid etter at stressfasen allerede var avsluttet. Ifølge studien var det også merkbart at hjerneområdene som var ansvarlige for læring og minnefunksjoner, ble spesielt berørt

Ikke alle reagerte like sterkt

I løpet av evalueringen fant forskerne at ikke alle dyrene reagerte like sterkt på vedvarende stress. Det var en spesielt sensitiv gruppe som reagerte med en sterk økning i glukosekonsentrasjonen i hjernen. Ut av denne sukkers metabolismeforstyrrelsen utviklet dyrene en nedsatt funksjonsforstyrrelse. Derimot var det en undergruppe av mus som viste svært liten forandring på grunn av stress. Denne gruppen ga lignende testresultater til ubelastede dyr fra kontrollgruppen.

Første behandling forsøk

I ytterligere tester forsøkte teamet å behandle stoffskiftet med diabetes narkotika empagliflozin for å normalisere metabolismen. Dette førte til forbedret minne i den følsomme gruppen med mus. Imidlertid var bruken av empagliflozin assosiert med nedsatt hukommelse hos dyr mindre responsive mot stress.

Av mennesker og mus

"Siden folk reagerer på uheldige livssituasjoner sårbare eller psykologisk motstandsdyktige i varierende grad, er bevis for en årsakssammenheng av disse faktorene av stor relevans for medisin", sier professor dr Marianne Müller. Fra disse funnene kan det oppstå en personlig behandling mot de langsiktige konsekvensene av stress.

Stress og psykisk lidelse øker stadig

Resultatene av studien kunne forklare hvorfor stress og psykisk lidelse blir stadig mer utbredt i befolkningen. Det var imidlertid fortsatt å finne ut om funnene også kunne overføres til mennesker, oppsummerer professoren. (Vb)