Studier Hvorfor gir det så smittsomt?

Leger undersøkte om gjentakelse virkelig kan bli smittet
Du har sikkert allerede opplevd dette fenomenet selv: Du ser en annen mann gjespe og plutselig må du gjespe også. Men hva er bak denne effekten? Hvorfor går det så smittsomt? Forskere fant at rundt 60 til 70 prosent av menneskene er smittet av gnaging av andre mennesker. I tillegg pleier å forsøke å undertrykke gjevningen å gi trang til å gjesøke enda sterkere.

Forskere ved Universitetet i Nottingham har funnet i sin siste forskning at gjentakelse ofte er smittsom og undertrykkelse av gjentakelse har en tendens til å øke hastigheten. Legene publiserte resultatene av studien i tidsskriftet "Aktuell biologi".

Gjødsel er smittsom for de fleste, men hva er bak denne effekten? (Bilde: Piotr Marcinski / fotolia.com)

Gying er forbundet med hjernens aktivitetsnivå hos mennesker
Forskerne prøvde å finne ut hvorfor noen mennesker gjenger når andre mennesker går i nærheten av dem. Tidligere studier har allerede funnet at effekten har lite å gjøre med empati. Resultatene av den nye studien indikerer at den smittsomme effekten av gjengivelse hos mennesker synes å være knyttet til hjernens aktivitetsnivå. Oppfordringen er nesten umulig å ignorere, legger forskerne til.

Leger undersøker 36 frivillige fag
Den nye studien inkluderte totalt 36 voksne deltakere. Forskerne stimulerte magnetisk hjernen til fagene. Dette tillot dem å måle hvordan aktive nerver var i visse områder av hjernen. Eksperter fokuserte på den såkalte motorbarken, fordi dette området er ansvarlig for motoriske ferdigheter. Målingene hjalp legene til å kvantifisere hvor lett motorbarken ble stimulert. Dette førte til at de forutsi hvor sterk fagets tilbøyelighet var for såkalt smittsom gjenkjenning.

Trangen til smittsom gjengning er ikke den samme for alle mennesker
Etterpå viste forskerne deltakerne videoklipp av gjengjeldende mennesker. Halvparten av fagene fikk lov til å gjesøke, men den andre halvparten ble bedt om å motstå gresset. Ekspertene oppdaget at hver person føler seg trang til å gjespe når han ser andre mennesker gjenger. Denne trangen er imidlertid ikke like uttalt i alle personer. Det vil også være vanskeligere å ikke gjes hvis det skal undertrykkes.

Spenningen i motorcortexen bestemmer følsomheten for smittsom gjengning
Sannsynligheten for infeksjon fra andre menneskers gjenkjenning er direkte relatert til hvor spennende den berørte personens motorcortex er. Noen av oss har en veldig spennende motorcortex og er derfor svært utsatt for smittsom gjenkjenning, forklarer forfatter professor Stephen Jackson ved University of Nottingham.

Elektrisk hjernestimulering økte spenningen i motorbarken
I et eget eksperiment testet forskerne denne teorien og fant at mild elektrisk hjernestimulering utløste økt spenning i motorbarken. Dette øker igjen tilbøyelighet til smittsom gjengning. Denne effekten kan fortsatt være viktig for forståelsen av andre nevrologiske forhold, forklare legene.

Ved å forstå om smittsom gjenkjenning, lærer vi mye om andre sykdommer
Smittsom gjengning er en form for ekkofenomen, som er en automatisk etterligning av ord eller handlinger, forklarer ekspertene. Denne egenskapen er også sett i ulike sykdommer som epilepsi, demens, autisme og Tourettes syndrom. Forståelse for hvorfor gyte kan være smittsom er viktig fordi det også lærer mye om nevrologiske og psykiatriske lidelser nevnt ovenfor, legger forskerne til.

Resultater av studien kan hjelpe til med behandling av såkalte tics
Hvis for eksempel spenningen hos pasienter med Tourettes syndrom kunne reduseres, vil dette redusere ufrivillige bevegelser og utbrudd (såkalte tics), forklare leger. Ved å studere smittsom gjesning, vil det være mulig å bedre forstå hjernemekanismer som utløser tics, forklarer forfatteren professor Jackson. "Hvis vi kan forstå hvordan endringer i cortical excitability føre til nevrale lidelser, kan vi kanskje reversere dem," legger eksperten til. (As)