Dele:
Dommer Arbeider trenger ikke å avsløre arbeidsgiver sykdom diagnose
Stuttgart (jur). Ansatte og deres leger burde ikke lenger måtte avsløre diagnosen av sykdommen i en tvist om fortsatt lønn. Etter fredag 8 juli, 2016, publisert dom Regional Arbeidsretten (LAG) Baden-Württemberg i Stuttgart, må arbeidsgivere stole vurderingen av helseforsikring som en funksjonshemming er basert på en primær sykdom, arbeidsgiver for sykdom plikt (Az. 4 lø 70/15). Dermed motsatte LAG saksloven fra den tyske arbeidsretten (BAG) i Erfurt, ifølge hvilken ansatte kan bli tvunget til å frita sine leger fra konfidensialitet.
Saksøker ble ansatt som gruppeleder. Fra 22. september 2014 til 3. mars 2015 var hun syk i totalt 65 dager - betydelig mer enn hver andre arbeidsdag. Til dette formål sendte hun 14 medisinske sertifikater. Disse var overveiende såkalte første sertifikater, dvs. sertifisering av en ny sykdom. Bare sist, for perioden fra 5. februar til 3. mars 2015, sendte hun fem oppfølgingsbevis for samme tilstand etter det første sertifikatet.
Bilde: Afrika Studio - fotolia Da kvinnen ble syk igjen fra 19. mars til 17. april 2015, nektet arbeidsgiveren å betale. Det kan antas at dette er en fortsettelsessykdom, og at den seks ukes sykefraværsansvar for den underliggende sykdommen allerede er oppfylt.
En fortsettelsessykdom er et funksjonshemning basert på samme underliggende årsak. Det spiller ingen rolle om den underliggende tilstanden vender tilbake til sine opprinnelige eller nye symptomer. Hvis en slik fortsettelses sykdom oppstår etter mindre enn seks måneder, blir begge eller flere arbeidsulykker slått sammen og lønnene fortsatte i totalt seks uker.
Imidlertid inneholder arbeidsgiverens kopi av uførhetsbevis ingen opplysninger om diagnosen. Helseforsikringen mottar denne informasjonen, men. Da hun ble spurt, informerte hun arbeidsgiveren om at det ikke forelå medisinske sykdommer fra 19. mars 2015.
Likevel nektet arbeidsgiveren å betale fortsatt betaling. Legene har sannsynligvis ikke undersøkt kvinnen riktig eller feilaktig misjudged at det var en følgesvikt. Derfor vil gruppelederen måtte avsløre diagnosene for uførebeviset, slik at han kunne se på dem.
Gruppelederen frigjorde delvis legene fra konfidensialitet, slik at de kunne sertifisere at den nye sykdommen ikke er basert på en av de tidligere underliggende forholdene. Arbeidsgiveren mottok imidlertid ikke de spesifikke diagnosene.
LAG Stuttgart har, som Arbeidsretten i Reutlingen, nå bestemt seg for at det fortsatt er forpliktet til å fortsette å betale lønn.
Begge domstolene var derfor i strid med sakens rettspraksis. I 2005 hadde dette gitt sin tidligere ansettelsesvennlige rettspraksis. Under den nye dommen, må imidlertid den ansatte frigjøre sine leger å bevare taushet om han ønsker å redde sin andre krav til fortsatt betaling etter seks uker med sykdom (dom av 13. juli 2005 ref. 5 AZR 389/04).
LAG Stuttgart anser dette for å være motstridende. Den ønsker å avslutte denne saken og gå tilbake til den tidligere ansettelsesvennlige rettspraksis.
Som en grunn henviste Stuttgart-dommerne til saker der helseforsikringen har betalt sygedagpenge. Dersom det likevel var krav om fortsatt godtgjørelse, går dette kravet til helseforsikringsfondet. Helseforsikringsselskapet kan imidlertid ikke rapportere diagnosene fordi de er gjenstand for sosial databeskyttelse.
For å unngå ulik behandling bør arbeidstakere kunne stole på sosial databeskyttelse selv, argumenterte LAG. Det var ikke klart at arbeidsgivere kunne tvinge sine ansatte til å utlevere data "som helseforsikringsselskapet ikke burde ha avslørt".
Derfor ligner på avtrykkene verdien av et sertifikat av funksjonshemming selv arbeideren må minst være i stand til å holde tilbake diagnoser så lenge "til arbeidsgiveren leverer fakta som gir opphav til tvil om riktigheten av erklæringen av helseforsikring anledning". I dette tilfellet gjorde ikke arbeidsgiver det.
På grunn av avviket fra BAGs høyrettspørsmål godkjente LAG klagen med sin dom av 8. juni 2016, som nå er publisert skriftlig. MWO