Arvelig depresjon Mødre og døtre har nesten identiske hjernestrukturer
Limbic-systemet reagerer forskjellig på kvinnelige mus enn hos hannmus
Det såkalte "limbiske systemet" er en del av hjernen, som ligger over hjernestammen. Den består av flere strukturer, som hovedsakelig er ansvarlige for behandling av følelser og minneprosesser. Disse inkluderer, for eksempel, også kjent som "frykt center" amygdala, hippocampus, parahippocampal gyrus og mammillary legeme, som også kan påvirke seksuell funksjon. Bilde: Kontrastverksted - Fotolia
For mange år siden hadde forskere i dyreforsøk funnet at det limbiske systemet tilsynelatende "ticks" annerledes i hjernen til kvinnelige og mannlige babymus. Fordi forskerne skjønte at en økt stressbelastning av musemutteren i svangerskapet har en sterkere effekt på hjernestrukturen til de kvinnelige avkomene. Deler av den limbiske responsen hadde vært mer responsive mot stress enn mannlige babymus.
Hjerner av mødre og sønner mindre like
Det har også lenge vært kjent at døtre av mødre med depresjon har høyere risiko enn at sønnen blir deprimert. Et team av forskere ledet av Fumiko Hoeft ved University of California nå forfulgt spørsmålet om dette forholdet kan gjøre tilskrives likhetene mellom hjernestrukturer mellom mødre og døtre. Hoeft og kolleger har studert 35 familier hvor ingen depresjon ble diagnostisert ved anvendelse av magnetisk resonans billeddannelse, og i forhold til volumet av grå materie i det limbiske system av foreldre og deres barn. Det viste seg at hjernen til mødre og døtre faktisk bor mer likheter enn de til mødre og sønner eller fedre og deres barn.
Imidlertid betyr dette funnet ikke at mødre er ansvarlige for depresjon i datteren, sier Fumiko Hoeft, ifølge en pressemelding fra University of California. "I depresjon spiller mange faktorer en rolle: ikke-mor-gener, det sosiale miljøet og livserfaringene, for å nevne tre. Moder-datter overføringen er bare en del av det, "fortsetter forskeren.
Ifølge Hoeft måtte det antas at ikke bare depresjon, men også andre nevropsykiatriske sykdommer (for eksempel Alzheimers sykdom eller schizofreni), i hvilke gener som spiller en rolle, kan bedre undersøkt i fremtiden ved hjelp av MRI-scan. "Betraktningen av generasjonsmønstre i den menneskelige hjerne åpner døren for en helt ny bane i forskning," oppsummerer forskeren. (Nr)