Liten sympati ved smertestillende midler

Egen følelse av smerte viktig for empati
Empati er viktigst i hverdagen for sosial interaksjon. Alle har sikkert opplevd hvordan en ukjent person må skade eller lide smerte. Ofte er det da i første øyeblikk denne smerten føltes. Det er enda vanskelig å undertrykke eller ignorere denne følelsen. Men hvor viktig er det for noen å føle seg smerte? Du må kunne føle deg smertefullt for å kunne sympatisere med andres smerte?

Neurovitenskapelige modeller tyder på at det er nødvendig å kunne oppleve smerte for å kunne føle smerte i andre mennesker. Det antas at i smerte empati er visse hjernegrupper aktivert. Disse er delvis involvert i behandling av egen smerte. Fra dette kan man konkludere med at smerte empati og egen smerte trekker på lignende neuronale funksjoner. Claus Lamm og hans team brukte denne kunnskapen om smerte empati i en studie finansiert av Wien Science and Technology Fund. For å finne en forklaring på de neurobiologiske mekanismene til empati, gjennomførte Universitetet i Wien en undersøkelse. For dette ble mer enn 100 testpersoner testet. Eksperimentell manipulering av selvoppfattet smerte har blitt brukt til å teste hvordan det også påvirker empati for smerte. Til dette formål ble det utført en såkalt placebo-analgesi.

Smerter reduserer medfølelse for andre. (Bilde: PhotoSG / fotolia.com)

Painkillers samt placebo reduserer empati
I placebo analgesi-gruppen rapporterte individer deres reduserte subjektive smertepersepsjon. Dette var knyttet til redusert hjerneaktivitet i den fremre økulære cortexen og den midterste cingulære cortexen, sier psykolog Claus Lamm i tidsskriftet "PNAS" (Proceedings of the National Academy of Sciences). Disse områdene i hjernen er kjent som en del av det neurale empati nettverk, sa eksperten. Samtidig er de også sentrale komponenter i kroppens eget opiatsystem, dvs. systemet involvert i demping av selvoppfattet smerte, forklarte legen videre.

I et oppfølgingsforsøk testet Universitetet i Wien involvering av opiatsystemet i den observerte placebo-empati-effekten. Dette ble håpet å trekke klare konklusjoner om deltakende nevrotransmittersystemer, sa forskerne. Lahm og hans team blokkerte med et stoff, opiatreceptorene. Dette utløste en blokkering av placebo-empati-effekten. Dette gjorde et mulig involvering av opiatsystemet i placebo-empati mer sannsynlig. Studieleder Lamm forklarte at dette representerer et betydelig skritt mot en mer mekanistisk forståelse av empati.

Mindre smertefølsomhet endrer også smertefølelsen
Å føle mindre smerte betyr også mindre forståelse av andres smerter. Pasienter som tok smertestillende eller skadelig medisin, følte mindre smerte enn kontrollgruppen. Det kan også observeres at sympati for smerten til de andre fagene ble kraftig redusert. Deltakerne selv var mindre følsomme for smerte og betraktet derfor smertefulle stimuli hos andre mennesker mindre stressende.

Laget jobber for tiden med en annen studie for å undersøke de direkte effektene av opiatbehandling på empati. Resultatene gjør det klart at empati er veldig mye basert på personlig erfaring, lam og kollegaer. Dette er en av grunnene til at andres følelser og smerter kan være så nær oss, forklarte Lamm. Dette gir også en forklaring på hvorfor empati kan noen ganger gå i feil retning: Vi dømmer andre mennesker først og fremst fra vårt eget perspektiv. (As)