Hvordan kronisk smerte utvikler seg

EU prosjekt om kronisk smerte

12/01/2013

Et nytt EU-prosjekt skal bidra til å forstå hvordan kronisk smerte utvikler seg og hvilken rolle RNA-molekyler spiller i den. Prosjektet er utformet i fire år.

20 prosent av europeerne lider av kroniske smerter
Et nytt EU-prosjekt under ledelse av Innsbruck vil bidra til å finne ut hvilken rolle RNA-molekyler spiller i utviklingen av kronisk smerte. For mange mennesker, kan de forventede resultatene være av betydning, som 20 prosent av europeere lider av kroniske smerter, ifølge EU-Pain Proposal Consensus Report. I tillegg til de enorme personlige konsekvenser, som for eksempel frykt for sosial isolasjon eller en jobb tap, til store økonomiske konsekvenser vil resultere: 1,5 til tre prosent av europeiske økonomiske produksjon (BNP) har beregnet kostnadene ved kroniske smerter.

År kan gå videre til diagnose
Det som er spesielt slående i rapporten er at en fjerdedel av pasientene må vente mer enn et år for en korrekt diagnose. Og en av ti har ikke engang en etter fem år. En nøyaktig diagnose ville være grunnlaget for effektiv behandling. Men selv under 40 prosent av pasienter med kronisk smerte rapporterte at de ikke var tilstrekkelig behandlet.

Ulike typer smerter
I utgangspunktet å skille mellom typer smerter. På den ene siden er det den nociceptive smerten som oppstår når smertestillende receptorer er mekanisk, kjemisk eller termisk irritert. Dette er et viktig system for tidlig varsling. På den annen side er det den nevropatiske smerten forårsaket av nerveskade. I tillegg følger smerte ofte med andre sykdommer. Men nesten alle typer smerter har til felles at nervesystemet og immunsystemet fungerer tett sammen.

Forskning er godt avansert
Forskning er allerede godt avansert på enkelte områder. Det er for eksempel kjent at mønstrene (de relative overflodene) av signalmolekyler er endret. I nevropatisk smerte er det for eksempel flere proinflammatoriske cytokiner og mindre antiinflammatoriske. „Hvis du blokkerer et cytokin med rusmidler, har dette en effekt, men de andre cytokinene påvirkes ikke“, forklarer Michaela Kress, professor ved meduniversitetet Innsbruck. Fra denne kunnskapen oppstod spørsmålet om hva som ville være hvis man kunne påvirke den vanlige årsaken til de forandrede cytokinnivåene?

Discovery for noen år siden
Forbedringer i genetisk forskning har ytterligere styrket denne ideen: microRNA (miRNA) spiller en viktig rolle i reguleringen av mange prosesser i kroppen. Disse små molekylene, som består av rundt 20 baser, er enkeltstrengede, i motsetning til det mer kjente DNA, og kommer fra et tidlig stadium av evolusjon. I den felles mening var det ingen proteiner på den tiden. Bare noen få år siden ble det oppdaget at den miRNA er kritisk for regulering av genekspresjon, som er i kopiering av de gener (DNA) i budbringer-RNA (mRNA) og den følgende struktur av proteiner i henhold til denne blåkopi.

Forskere fra syv land
For noen sykdommer, som kreft eller kardiovaskulær sykdom, er påvirkning av miRNA kjent, ifølge Kress. Siden dette er ikke tilfelle med smerte, neste helg, EU-prosjektet ncRNAPAIN starter med et oppstartsmøte for å gå videre i regionen. Forskere fra syv land samarbeider under ledelse av Kress i det fireårige prosjektet. Budsjettet er like under seks millioner euro. „Vi ønsker å forstå mekanismene for hvordan kronisk smerte utvikler seg og hvilken rolle miRNA spiller“, så Kress.

Undersøkelser basert på to typer smerter
Basert på to typer av smerte, bør dette bli undersøkt: For det første polynevropati, hvor 40 prosent av alle diabetikere lider ti år etter utbruddet av sykdommen og til dystrofi (CRPS), en kronisk smerte som oppstår dels fra skader. Blant annet vil prosjektet bruke metoder for bioinformatikk til å forutsi hvilke miRNAer som vil påvirke hvilke gener. „For noen vet vi en forbindelse, i mange mistenker vi en“, forklarte Kress.

Raskt effektiv smertestillende behandling for pasienter som mål
I klinikken miRNA mønstre er å bli identifisert så med denne kunnskapen, som deretter kan tjene som en biomarkør, så å forutsi hvor stor individuell risiko er å lide som etter et brudd eller utbruddet av diabetes i kroniske smerter. I tillegg kan biomarkørene vise hvilke stoffer pasientene svarer på. „Vårt langsiktige mål er å gi optimal, effektiv smertebehandling for hver pasient så snart som mulig“, sa Kress. Det er imidlertid uklart om forskningsresultater kunne rettferdiggjøre nye terapeutiske tilnærminger for nevropatisk smerte. (Ad)

Bilde: Sigrid Rossmann