Som en avhengighet Hvorfor kan vi ikke stoppe ved sjetonger

Cravings on chips: hvorfor alltid hele posen er spist tom

Chips tilhører egentlig ikke et sunt kosthold. Folk som bruker for mye risiko, blir ikke bare fete, men får ofte kviser, hudormer og flekkete hud. Selv om folk flest er klar over dette, er det vanligvis vanskelig å stoppe når posen har blitt åpnet. Hvorfor er det? Dette spørsmålet har nå okkupert tyske forskere.

Etter "forbrytelsesscenen" er brikkesekken vanligvis tom

Faktisk vet alle at du ikke skal spise for mange sjetonger, fordi de er kjent som fete. Men spesielt i den koselige TV-kvelden, når du ser sammen "kriminalitet scene" eller en kjernefigur, kan mange ikke lenger stoppe nibbling. Bare når posen er tom er den over. Men hvorfor er det så? Tyske forskere har igjen behandlet dette spørsmålet.

Når du begynner å spise chips, er det vanligvis over når posen er tom. Tyske forskere jobber nå med spørsmålet om hvorfor dette er slik. (Bilde: Syda Productions / fotolia.com)

Nibbles med vanedannende faktor

"Hedonic hyperphagia" - det er det forskerne kaller det når du ikke kan slutte å spise potetgull eller sjokolade.

Denne såkalte "potetgull-effekten" har også blitt vist i vitenskapelige studier tidligere.

For eksempel rapporterte forskere ved Friedrich-Alexander-Universitetet Erlangen-Nürnberg (FAU) for noen år siden på eksperimenter med rotter som viste hvorfor chips er vanedannende.

Da forskerne skrev i en uttalelse at "forholdet som mat består en viktig rolle" spiller "50 prosent karbohydrater og 35 prosent fett fristet til å bite på," ifølge ekspertene.

Imidlertid kan cravings for chips kun forklares med innholdet av fett og karbohydrater.

Fordi rotter som fikk samme fett-karbohydratblanding, som i potetgull, viste en mindre utprøvd aktivering i hjernen, som dyr etter å ha spist flisene.

Belønningssenteret i hjernen er aktivert

De Erlangen forskere har gjennomført en oppfølgingsstudie med folk og kom til den konklusjon at belønningen senteret i hjernen er sterkere aktivert når chip-spising, som er høyere kroppsmasseindeks (BMI), melder nyhetsbyrået dpa.

Som en del av studien ga forskerne bare 20 menn og kvinner til å spise potetgull og courgette tre dager senere. Før og etter ble hennes hjerne undersøkt i MR.

Ifølge dataene reagerte hjernen på forbruket av sjetongene spesielt sterkt, lik det som tidligere hadde blitt observert hos rotter.

"For oss var det mest interessante funnet at, avhengig av personens BMI, endres nøyaktig samme struktur i hjernen som hos rotter - kjernen accumbens," sier studieleder Andreas Hess, ifølge dpa.

Det er en region som er involvert i hjernens såkalte belønningssenter. Ekspertene vet imidlertid ikke hvorfor dette er slik. "Vi fortsetter å undersøke, vi er her på et veldig kritisk punkt."

I overvektige mennesker reagerer belønningssystemet litt annerledes

Effekten av mat på hjernen er noen ganger sammenlignet med medikamenter. Dopamin spiller en viktig rolle her.

Ifølge forskere, sa han, kan en slags ond sirkel opprettet, som sørger for at du alltid trenger mer av en viss substans for å få samme euforisk tilstand, det samme belønning følelsen - det er så avhengige av det.

Ifølge Isa Mack fra Universitetssykehuset Tübingen diskuteres emnet for å spise avhengighet i vitenskapen veldig kontroversielt. Ernæring og belønningssystem tilhørte alltid sammen.

"For alt som er viktig for selvbevarelse og selvutbredelse, må belønningssystemet starte," sa eksperten, ifølge dpa.

Det er en "evolusjonær arving" som reagerer på "søt og fettete". I tillegg er det kjent at når du spiser belønningssystemet, reagerer litt annerledes på svært overvektige personer.

Men det betyr ikke at det alltid har vært slik, eller at det ikke kan endres, sier Mack. "Hjernevirksomhetene er mutable," sa nutritionisten. For eksempel endret de etter vekttap.

Forskere ble overrasket av resultatet

For mennesker kan resultatene fra den tidligere rotteundersøkelsen også være interessant, noe som viste at potetgull "fører til aktivering i belønningssenteret", som Hess forklarte.

Forskerne hadde faktisk forventet at dyrene finner maten jo mer attraktiv, jo rikere den er - jo høyere er energiinnholdet. "Det var ikke slik," forklarte Hess. "Rottene foretrekker tydeligvis forholdet mellom 35 prosent fett og 45 prosent karbohydrater."

Bortsett fra sjetonger har dette forholdet også mange andre matvarer, som for eksempel sjokolade eller nøttegrynkrem.

"Den pattedyrs hjernen handler ikke bare om høy energiinnhold, men også på dette blandingsforholdet. Dette appellerer til belønningssentret spesielt godt ", så forklaringen til Erlanger-forskerne.

Selv om bevis for dette fortsatt er i vent, men dette bør sannsynligvis ikke være mye forskjellig hos mennesker.

Siden mennesker som arter er fremdeles veldig unge og har god ernæring, som vi har dem i dag, relativt ny, er den menneskelige hjernen fortsatt ute for å ta så mye "godt", så rik mat når den er tilgjengelig.

"For kroppen kan denne blandingen være fysiologisk ideell - den gir rask mobiliserbar energi gjennom karbohydrater og lagringsbar energi i fettinnholdet," ifølge Hessens hypotese.

Ikke ta hele pakken foran TVen

"Det er overraskende at rotte og menneske synes å oppføre seg relativt likt her," sa nutritionisten Hans Hauner fra TU München i dpa-meldingen.

Dette prinsippet pleide å være veldig nyttig fordi mat ikke var garantert. "Det har bare vært 50 år at vi har overskudd av næringsenergi, slik at dette prinsippet i stadig større grad blir et problem og spesielt fremmer overvekt," sa eksperten.

Men andre ting spilte også en rolle i populariteten til mat, ifølge Isa Mack.

Ifølge agenturrapporten har Erlangen-forskerne i studien utelatt at saltet spiller en viktig rolle i tilførselen av fôret, dvs. chips. Men Mack anser det ikke som irrelevant.

"Hvis vi hadde sjetonger uten salt og uten krydder, så ville vi ikke spise dem i større mengder," sa eksperten.

I tillegg gjør fett alene maten eller føles ganske attraktiv av sin mengde energi. Men fra et bestemt tidspunkt kan kroppen ikke lenger håndtere for mye fett, og det vil ikke smake godt lenger.

"Hvis jeg spiste et halvt smør, ville det gjøre meg syk," sa Mack, som påpekte at næringsmiddelindustrien også hadde omfattende testet hva som er det beste blandingsforholdet mellom humane sjetonger.

Andreas Hess har derfor noen råd om hvordan man bedre kan kontrollere trang til sjetonger:

"Vær oppmerksom på: Ikke ta hele posen foran TV-en, bare en liten bolle." Utsmykke deg selv bør bidra til å unngå å tømme hver pakke på sofaen. (Ad)