Som stress påvirker kroppen vår celler i rensende vrangforestillinger

Reaksjonsmønstre av stress-berørte celler

Toksiner, mangel på næringsstoffer, en infeksjon med virus, varme, fysisk eller mental overbelastning - dette og mer setter kroppen i en tilstand av stress. Selv om ordet stress ofte blir brukt, vet få personer hva som skjer i kroppen når det blir utsatt for stressende situasjoner. I slike situasjoner starter kroppen et anti-stress-program i de berørte områdene for å beskytte mot stressrelatert skade. Tyske forskere har nylig tatt en nærmere titt på denne prosessen.

Når celler i kroppen blir stresset, starter de visse prosesser og reaksjonsmønstre. Forskere fra biosenteret i Julius-Maximilians-Universitetet Würzburg (JMU) kunne identifisere nye detaljer om disse stressreaksjonene. Med de nye funnene kunne neurodegenerative og stressrelaterte sykdommer bli bedre forstått og mer effektive terapier utviklet, håper forskerne. Studieresultatene ble nylig publisert i tidsskriftet "Molecular Cell".

Celler trenger tid til å rydde opp stressrelatert lidelse i kroppen. Hvis de ikke klarer det, er sykdomsfremkallende mekanismer i fare. (Bilde: REDPIXEL / fotolia.com)

Hva gjør cellene når de blir stresset??

Ofte reagerer cellene på stress ved å stenge regenereringen av cellulære proteiner. Dette sparer verdifulle ressurser som de kan bruke til å reparere celleskade mer effektivt. I tillegg, med de ekstra ressursene, kan de overleve bedre og lengre under stress. Under mikroskopet kan en slik prosess bli observert. Under stress blir såkalte stressgranuler synlige. Dette er de minste delene av proteiner og messenger RNA som oppstår når cellene stopper proteinproduksjonen.

Etter stresset begynner den store opprydningen

Når stressssituasjonen blir avklart, går cellene tilbake til sin normale tilstand og gjenopptar sitt vanlige arbeid. De mange spenningsgranulatene er brutt ned og alt går sin vanlige kurs. Hvis disse oppryddingsprosessene ikke kan fullføres korrekt, kan dette få dødelige helsekonsekvenser.

For mye stress gjør deg syk

Würzburgforskerne peker på nyere studier som tyder på involvering av stressgranuler i minst to uhelbredelige neurodegenerative sykdommer. Det er den uhelbredelig nervesykdom amyotrofisk lateral sklerose (ALS), som bare fører til muskelsvinn og senere i sluttfasen av en fatal lammelse, og frontotemporal demens rundt (FTD), den nest vanligste formen for demens hos mennesker under 65 år. Forskningsgruppen brukte denne siste studien til å bygge videre på disse innsiktene, og gjorde uventede funn.

Hva skjer når stressgranulater ikke kan løses?

Det såkalte protein ZFAND1 er nødvendig for normal oppløsning av stressgranulatene. "Hvis ZFAND1 mangler, kan noen granulater ikke lenger oppløses og i stedet forandre strukturen," rapporterer studieleder, professor Alexander Buchberger, i en pressemelding om studieresultatene. Disse unormale stressgranulene må da bortskaffes ved bortskaffelse av cellulær avfall (autofagi). Denne prosessen er mye mer komplisert, ifølge Buchberger.

Viktige funn

Selv om noen lekere kanskje ikke kan gjøre mye med informasjonen for tiden, understreker forskerne viktigheten av medisinsk forskning. "Akkumulering av unormale Stressgranula anses som en mulig årsak til fremveksten av neurodegenerative sykdommer," forklarer Buchberger. Belysning av mekanismene i dannelse og oppløsning av Stressgranula er viktig for å bedre forstå de negative effektene av stress og for å identifisere mulige mål for terapi for stress-relaterte sykdommer.

Studien oppdager nye stressspillere

Forskerne viste at proteinet ZFAND1 ikke direkte påvirker nedbrytningsprosessen. I stedet bruker det et spesielt enzymkompleks som trengs for å bryte ned defekte proteiner. Dette enzymkomplekset kalles proteasom. ZFAND1 bringer proteasomet i kontakt med stressgranulene. Som et resultat vil de bli demontert. Denne oppfatningen er helt ny. Hittil har vitenskapen antatt at defekte proteiner av stressgranulene bortskaffes i sammenheng med autofagi.

Ny studie er i startblokkene

I videre undersøkelser ønsker Buchberger og hans team å fokusere sammensetningen av stressgranulater mer nøyaktig og håndtere de defekte proteinene som må fjernes av proteasomet. Målet med forskerne er å klargjøre regulatoriske prosesser rundt dannelsen og oppløsningen av stressgranulater i større detalj og dermed også bedre forstå fenomenet stress.

Aktivt bekjempe stress

Würzburg-studien gir videre bevis på de patogene effektene av stress. Det er enda viktigere å gi cellene nok tid til å rydde opp. Målrettet stressreduksjon kan støtte denne prosessen. Yoga, autogen trening, progressiv muskelavslapping og ulike naturlige rettsmidler er bare noen få måter å aktivt bekjempe det økende stresset. (Vb)