Zig milliarder for elektronisk helsekort
Det nye elektroniske helsekortet: milliarder i kostnader uten merverdi
06/19/2014
Allerede før introduksjonen ble det elektroniske helsekortet (eGK) kritisk kritisert. Pasientforeninger fryktet blant annet en misbruk av lagrede data. Fordi i fremtiden ikke bare stamdataene blir lagret på eGK, men også sensitiv informasjon om sykdommer eller foreskrevne medisiner kan lagres og leses ut av de behandlende leger. Hvorvidt helseforsikringsselskapene introduserer disse tilleggsfunksjonene for deres forsikrede, ligger imidlertid etter eget skjønn.
En annen stor kritikk av det elektroniske helsekortet var de ekstremt høye kostnadene forbundet med introduksjonen. Betraktelig mer enn 800 millioner euro er allerede investert her, uten at kortet for øyeblikket gir betydelige forbedringer i forhold til det gamle forsikringskortet. En betydelig tilleggsverdi for pasienter og leger vil være lagring av viktig tilleggsinformasjon (eksisterende sykdommer, allergier, pasientfiler, etc.), men her er bekymringene om datasikkerhet spesielt høye. Det vil derfor ta til minst 2018 før slike tilleggsfunksjoner på kortet blir introdusert, rapporterer nyhetsbyrået „dpa“. Det er mulig at enkelte forsikringsselskaper ikke bruker datalagring da de bestemmer seg for å bruke dette alternativet til slutt. EGK kan dermed bli en milliard dollargrave, noe som ikke gir noen forbedringer for pasientene.
Elektronisk helsekort oppfyller ikke forventningene
Innføringen av det elektroniske helsekortet ble besluttet i 2003 av den rødgrønne føderale regjeringen under Gerhard Schröder. Spesielt var forbedringen av informasjonsutvekslingen mellom behandlingslærene et sentralt argument til fordel for den planlagte datalagringen på eGC. I 2011 ble de første elektroniske helsekortene utstedt og siden begynnelsen av året skulle alle forsikrede ha sitt nye kort i lommen. Den eneste virkelige nyheten på dette er så langt, men det trykte passbildet. Dette er også kritikkpunktet fra Statens Helsetilsynsforening (KBV), som kritiserte det faktum at planer om å forbedre kommunikasjonen mellom leger og pasienter hadde falt av vei ved implementering av det store IT-prosjektet. Det ble bare opprettet en kontantstyrt telematikkinfrastruktur, blant annet for den forsikrede masterdatastyringen, slik at avgiften.
Selv om det har vært mange kritikker av den nye eGC, og håpet for merverdi for pasienter og leger kan aldri oppnås, har introduksjonen nå kommet så langt at det nesten ikke går noe igjen. Kostnadsgrensen på en milliard euro vil bli overskredet i år, de nye kortleserne er installert i all medisinsk praksis, og de fleste forsikrede har allerede sitt nye elektroniske helsekort. Systemet er således allerede etablert og en utgang vil igjen innebære betydelige kostnader. (Fp)