Sprekkende fingre - Fingerknacken årsaker og konsekvenser
Cracking fingre observeres når en eller flere fingerledd passivt (dvs. ved innvirkning av kraften fra utsiden) på den aktive bevegelsesområdet, slik at mengden av bevegelse, noe som er mulig ved å virke på de felles muskler, blir også beveget. Videre kan knekkingen av fingrene høres når fellesposisjonen endres bare etter lang tid. Finger felles krakking gir ingen smerte, er selv oppfattes av de berørte vanligvis som hyggelig eller lindrende. Det kan gjøres både bevisst og ubevisst.
innhold
- Årsaker til å knekke fingrene
- Limet glidende lag som en grunn til å knekke fingrene
- Symptomer med knekkende fingre
- Konsekvenser av fingerklikk
- differensialdiagnose
Årsaker til å knekke fingrene
Teori I: Gassbobler er grunnen til å klikke på fingrene?
Fingerleddene, som alle "ekte" ledd i menneskekroppen har samme struktur. Condyle og sokkel er omsluttet av felleskapselen. Det resulterende rommet kalles felles hulrom. De to partnerne er adskilt av fellesrommet. Det ligamentale apparatet og omgivende muskler stabiliserer skjøten.
Felleshulen og gapet er fylt med et viskøst fluid som kalles synovia. Det øker smørheten på fellesflatene og bidrar til å dempe vibrasjoner i leddet. I tillegg transporterer næringsstoffer til leddbrusk og inneholder oppløste gassmolekyler. Hvis nå fingerleddene strukket rykk utover et visst punkt, kommer den til den plutselige forandring i det rådende trykk i leddet. De nå negative trykket resulterer i frigjøring av oppløste gasser i leddvæsken. Dette skaper en boble av gass, hvis sprengning oppfattes som sprekkdannelse. Det tar et øyeblikk til gasskonsentrasjonen i synovialfluidet stiger igjen, slik at det igjen er en fingerpresning.
Limet glidende lag som en grunn til å knekke fingrene
En annen forklaring tilbys av Fascial Distortion Model (FDM), en modell av akutt lege og osteopat. Stephen Typaldos D.O. Ordet er dannet av de latinske uttrykkene "fascia" = bunt og "distorsio" = vri. Den inneholder et diagnostisk konsept som fokuserer på pasientens kroppsspråk, klinisk utseende og historie. Behandlingen skjer da manuelt.
Modellen sporer "knitrende lyder" for endringer i posisjon og spenning av fascia nær leddene. Betegnelsen fascia beskriver i medisin en del av bindevevet som trenger inn i menneskekroppen som et tilkoblet spenningsnettverk. Fascia spiller en viktig rolle i immunforsvaret og danner også grunnlaget for helbredelsesprosessen av vevet. Videre har fascia, som synovium, oppgave å absorbere og dempe krefter ("shockabsorber"). For høyt trykk eller spenning, vanligvis i kombinasjon med forvridning, fører til deformasjon og dermed til tap av evnen til å redusere støt. Etter hvert som prosedyren utvikler seg, utvikler smerte typisk.
Krakkende fingre i denne modellen skyldes en svekkelse av fasciaen. Her betraktes den delvis ubevisste fingeravskrekkingen som selvterapi, hvorved de berørte personene selv løser fascia igjen og igjen for å lindre symptomene. Ofte ligger den faktiske plasseringen av forstyrrelsen ikke i fingrene, men strekker seg heller til dem. Hvis nå den faste regionen, som ble identifisert som en årsak, bør følges av en forbedret bevegelsesadferd. Behovet for selvterapi, så med fingrene å sprekke, bør heller ikke være så uttalt.
Årsak til fingerbiting i dag klart avklart
Begynnelsen av 2015 publisert i tidsskriftet "PLoS One", en studie av et internasjonalt forskerteam ledet av hovedforfatter professor Greg Kawchuk ved Fakultet for rehabilitering medisin ved University of Alberta (Canada), som avklart fenomenet finger sprekker ved hjelp av MR konkluderte har.
Hvis nok kraft blir trukket på fingeren, blir det felles gapet utvidet og veldig plutselig er det dannet et gassfylt hulrom i synovialvæsken (synovialvæske). "Det er litt som en vakuumbygning," rapporterer professor Kawchuk og kolleger. Fordi grensesnittene skiller på en gang, er det ikke nok væske tilgjengelig for å fylle det økende volumet og skape et tomrom. På grunnlag av MR-bildene kunne forskerne klart tildele opprinnelsen til sprekket til denne hendelsen, mens regresjonen av blæren etter at fingeren ble frigjort, var lydløs.
Ofte oppstår knitring av fingrene. (Bilde: mraoraor / fotolia.com)Symptomer med knekkende fingre
Krakkende fingre oppstår i de fleste tilfeller på begge sider av hendene, men kan også lagres på den ene siden. De fleste pasienter rapporterer at sprekker skjer ved første bevegelse etter at de har bodd i sving eller hvilestilling. I andre tilfeller blir det provosert ved å trekke på fingeren.
Generelt er de fleste mer sannsynlig å bli forstyrret av støyen, og det er ingen ekstra symptomer. Hvis du har smerte med å knekke fingre, eller alvorlig smerte eller begrenset mobilitet, bør du ha en medisinsk kontroll.
Konsekvenser av fingerklikk
Siden det ikke foreligger evidensbasert kunnskap om virkningene av de resulterende kreftene i dannelsen av hulrommet, kan det ikke med sikkerhet forklares om fingerskrekkingen er ufarlig. Forskerne rundt professor Greg Kawchuk mistenker at det faktisk kan være minimal skade på beinet og deretter leddsmerter. I alle fall er det fornuftig å se en lege så snart flere symptomer som fingersmerter eller funksjonsbegrensninger oppstår.
Også den repetitive, tvunget "overstretching" av en ledd er en type stress på den bærende kapsulamentbindingsapparat, hvis skade er ledsaget av et tap av stabiliteten til leddet. Hvis dette er tilfelle, kan fordelingen av de kreftene som virker i leddet endres, og dette kan føre til disproportionell belastning av en eller flere ledd.
Ved betennelse i fingeren skjer ofte gnidestøy. (Bilde: Afrika Studio / fotolia.com)differensialdiagnose
Patologiske bevegelseslyder:
"Crunching Sounds": Ofte oppstår som følge av avanserte, degenerative endringer i ledd, for eksempel "snowball crunching" som en typisk lyd i trangskader på sener.
"Slipehøyde": Ofte oppstår som følge av degenerative og inflammatoriske leddendringer. Gi også bevis på overbelastningsskader.
"Snapping Noise": Spesielt med felles ustabilitet, oppstår snapping mens du beveger deg. De oppfattede lydene kan være forårsaket av sener som glir over et benprotes. (Philipp Schulz, fysioterapeut, fp, sist oppdatert 14.11.2017)
Spesialtilsyn: Barbara Schindewolf-Lensch (lege)