Selv et smil kan forårsake mye stress

Ansiktsuttrykk regulerer verden

Et smil tolkes først og fremst som en handling av godhet og varme. Men ikke alle smil er positive. Menneskekroppen reagerer veldig forskjellig på smilets forskjellige nyanser. I en nylig studie undersøkte amerikanske forskere effekten av smiler på menneskekroppen.

Et forskersteam under ledelse av Jared Martin, PhD i psykologi fra University of Wisconsin-Madison, utforsker de fysiske svarene som kan gi et smil til emnet. Et givende eller oppvarmende smil kan redusere spenningsnivået til samtalepartneren og styrke obligasjonen. I kontrast kan et dominerende, overlegent smil resultere i en økning i stresshormoner. Resultatene av studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet "Vitenskapelige rapporter".

Ansiktsuttrykk regulerer verden

"Våre resultater viser at subtile forskjeller i hvordan ansiktsuttrykk blir brukt under en samtale, kan fundamentalt endre kropp og sinn til samtalepartneren," forklarer Martin i en pressemelding om studieundersøkelser. "Ansiktsuttrykk regulerer virkelig verden," sier Martin.

De viktigste smiltyper: dominans, tilhørighet og belønning

Martin jobber tett med psykologprofessor Paula Niedenthal, hvis følelsesforskning har opprettet tre hovedtyper smil: dominans, tilhørighet og belønning. Det dominerende smilet skal formidle sin egen status til motparten. Smilet av tilhørighet bør styrke forbindelsen til samtalerne og vise at man ikke utgjør en trussel. Det givende smilet viser at du har gjort noen lykkelige.

Kurs i studien

I studien måtte 90 personer lage korte taler via et webkamera og så reaksjonene til publikum på en skjerm. Faktisk var reaksjonene forhåndsponerte reaksjoner, hver markert av et bestemt smil, enten belønning, tilhørighet eller dominans. I mellomtiden overvåket forskerne hjertefrekvensen til høyttalerne og tok jevnlig spyttprøver for å måle stresshormonet kortisol.

Dominerende smil forårsaket stress

"Hvis individene hadde et dominerende smil, som de tolket som negativt og kritisk, følte de mer stress," sier Niedenthal. Som et resultat økte hennes kortisolnivåer også og forblev forhøyet etter talen i lang tid. I motsetning ble det givende smilet tolket som godkjenning og førte til at fag følte mindre stress og produserte mindre kortisol. Det tilsvarende smilet kunne tolkes vanskeligere av fagene i denne sammenheng, men kom nærmere effekten av det givende smilet.

Folk håndterer annerledes med sosial informasjon

"Folk er forskjellige i hvor tolerante eller i stand de skal håndtere eller forstå sosial informasjon," sier Niedenthal. Ansvarlig for reaksjonene er det parasympatiske nervesystemet som styrer respirasjon og hjertefrekvens.

Sykdommer kan forandre reaksjoner

"Hjertefrekvensvariabilitet er ikke medfødt og uforanderlig," forklarer Martin. Noen sykdommer og forstyrrelser, som fedme, kardiovaskulær sykdom, autisme, angst og depresjon, kan redusere hjertefrekvensvariabiliteten. Dette kan i sin tur gjøre folk mindre oppmerksomme på sosiale signaler som dominans og belønning og reagerer annerledes på dem.

Burdene forandrer oppfatningen

"Vi er alle individer: Man kan virkelig være engstelig, den andre er godt i form," oppsummerer Martin. De tingene vi bærer rundt, forandrer måten vi oppfatter verden på en svært sensitiv og personlig måte, ifølge eksperten. (Vb)