Bevegelsesstudie av TK-tyskerne beveger seg klart for lite
Nesten noen helsekyndig glemmer å nevne hvor viktig regelmessig mosjon er å unngå sykdom. Sport kan også hjelpe deg med å gå ned i vekt. Og han er morsom. Likevel kan tilsynelatende mange ikke komme opp til det. Ifølge en ny studie er halvparten av tyskerne fysisk aktive, mens den andre beskriver seg som en sporty muffle.
Det er en rift gjennom republikken
Alle som beveger seg regelmessig, bidrar blant annet til å redusere risikoen for kardiovaskulære sykdommer som høyt blodtrykk eller hjerteinfarkt. I tillegg lider idrettsutøvere sjeldnere fra fedme eller fedme. I tillegg har forskere nylig rapportert at øvelsen eliminerer den konstante sulten og dermed bidrar til å gå ned i vekt. Til tross for de mange fordelene med regelmessig trening, er ikke alle mennesker like entusiastiske over det. Som Techniker Krankenkasse (TK) rapporterte i en pressemelding, går en rift gjennom Republikken, som deler landet midt i bevegelige og immobile. Ifølge en studie fra Techniker Krankenkasse er Tyskland delt inn i to deler: en halv, som er aktiv i sport, og en, som beskriver seg selv som en sportsdempel. (Bilde: oneinchpunch / fotolia.com)
"Flytt, Tyskland!"
Dette er konklusjonen av studien "Beweg Dich, Deutschland!" 2016, som TK nå har presentert. Halvparten av befolkningen i Tyskland er derfor fysisk aktiv - i varierende grad av intensitet beskriver den andre seg selv som en sportsdempel eller anti-idrettsutøver. Ifølge eksperterne er folk som ikke er entusiastiske i sport mindre aktiv i hverdagen, selv om de tar korte reiser med bil, tar heisen i stedet for trappen og mindre går utenfor. Administrerende direktør i TK, Dr. Ing. Jens Baas, forklarte: "Takket være digitalisering kan vi redde oss mange måter. Dette betyr imidlertid også at rekkevidden av handling fra mange mennesker blir mindre og mindre. Mer enn en av tre personer beveger seg mindre enn en halv time i hverdagen. En annen tredjedel gjenstår under en time. Det er definitivt ikke nok. "
Mange sitter nesten alltid ned
Ifølge bevegelsesstudien sitter tyskerne bokstavelig talt ut i hverdagen. "Fire av ti respondenter jobber nesten helt og fullt sittende. Og selv om en god halvdel vil være mer aktiv i hverdagen, bruker de også gjennomsnittlig rundt tre timer om dagen på fritiden, sier Peter Wendt, som er ansvarlig for undersøkelsene på TK. Og lang sitter gjør deg syk, som mange vitenskapelige studier har vist. Bare nylig ble det publisert en studie som viste at langvarig sittning øker type 2-diabetesrisikoen.
Hver andre person mangler motivasjon
Idrettspsykologen Prof. dr. Jan Mayer fra tysk universitet for forebygging og helseforvaltning, som allerede har passet på fotballspesialisten til TSG 1899 Hoffenheim, sa i TK-kunngjøringen: "Det store flertallet er allerede klart at de ville gjøre godt sport. Ifølge undersøkelsesresultatene mangler hver andre person motivasjon. Incitamentet til å lede et langt sunt liv virker mer abstrakt enn slutten av arbeidsdagen, som ligger rett foran deg, og ønsker å bli brukt på sofaen. "Dette bekreftes også av studiedataene. Således sa 40 prosent av respondentene at de tilbringer slutten av arbeidet på sofaen. For de unge voksne var det til og med 55 prosent.
Balanse til stressende hverdag
Derfor er det viktig å "programmere den indre programvaren slik at du blir aktiv," sier Mayer. "Hver oppgave er lettere hvis man anerkjenner en følelse av hensikt i det," sa sportspsykologen. Motivene kan være ganske forskjellige: helse, en god figur eller balanse til det stressende hverdagen. En analyse av fravær, som TK presenterte i dag, viser at "samfunnsstagnasjon" allerede har innvirkning på helsen. Dermed var de sysselsatte som var ansatt i TC 2015 i sykefravær i gjennomsnitt 15,4 dager. Det tilsvarer en sykefravær på 4,23 prosent, den høyeste siden starten av TK-helsesrapporten.
"Økning i livsstilsrelaterte sykdommer"
Med tre dager per innbygger er den største andelen tilskrevet sykdommer i muskuloskeletalsystemet. "Denne termen virker litt utdatert gitt tallene," sa TK-sjefen. "Sivilisasjonssykdommer som ryggproblemer, type 2 diabetes og kardiovaskulære klager øker. Selv blant 18- til 39-åringene sier en av syv at de er i vanlig omsorg på grunn av kronisk sykdom. "Baas sa:" Økningen i livsstilsrelaterte sykdommer har implikasjoner for helsetjenesten og samfunnet som finansierer det. Og det har innvirkning på økonomien og næringslivet, som også må samfinansiere den stigende sykefraværet og tilhørende kostnader. Vi må snakke om det. "(Ad)