Ernæringsstudie Mange tyskere spiser usunn

Ernæringsstudie Mange tyskere spiser usunn / Helse Nyheter

I Tyskland foretrekker folk å spise "deilig enn sunn"

23.02.2013

Nesten 50 prosent av de unge i Tyskland verdsetter ikke en sunn og bevisst mat. I stedet er hastighet i forberedelse og gjennomføring viktig. Mange spiser bare på siden, som en ferdigstillelse som må gjøres. Dette resulterte i minst en representativ undersøkelse av forskningsutvalgets institutt „Forsa“ på vegne av Techniker Krankenkasse (TK).

Massevis av fastmat knapt tid
Det raske samfunnet krever tilsynelatende sin tribune. Som en del av studien „Spis noe, Tyskland?“ viste at spesielt unge ikke legger stor vekt på å spise. For eksempel, spis „Fire av ti unge voksne med en gaffel i den ene hånden og i den andre, tapper inn i smarttelefonen“. Som en selvfølge går TVen også forresten. På vei i forstads tog, spiser mange folk en pizza, og senere på kvelden blir en del pommes frites og en hamburger spist i fastmatrestauranten. „For hver tredje voksen under 25 år ser denne ernæringsdagen ut minst tre ganger i uka“.

En andre gruppe av samfunn som er stadig bekymrende ernæringseksperter, er arbeidere som knapt har tid til å få nok av lunsjpause. Mange arbeidere har det vanskelig å forene et sunt kosthold med sitt arbeid. „Bare en av to kan faktisk spise i fred under hans pauser“, stater i studien.

Ingen tid for sunn mat i lunsjpause
Om lag en tredjedel av de ansatte klager over at et helsebevisst kosthold ikke lenger er mulig på jobben, rapporterer professor Manfred Güllner, adm. Direktør for opinionsforskningsinstituttet Forsa. Hans forskningsinstitutt spurte representant TK om 1000 voksne om deres daglige spisevaner. „Alt må gå fort, det er ingen tid for nytelse“.

Dr. Jens Baas av TK advarer mot å miste synet av kostholdet vårt. "Ernæring behov i hverdagen igjen mer plass får. Det handler ikke om timelange tidsluke, men det faktum at i øyeblikket med ting du er," sa ekspert i å presentere studien resultatene i Berlin. Omtrent halvparten av respondentene sa at maten „bør være velsmakende i hovedsak“. Hva im „deilig mat“ var der inne, var ganske sekundær til mange.

Hestekjøtsskandale kan føre til omtanke
Ernæringseksperten Ute Gola finner „Horsemeat skandale bare fantastisk fordi det beveger seg til å tenke på nytt“. Mange, spesielt unge tror at billig mat kun kan realiseres ved hjelp av ferdige produkter. „De som kjøper frisk kan også spise billig.“ Derfor, i tillegg til datakurs, bør studenter i skolene gå på matlagingskurs igjen for å lære å forberede fersk mat. Ernæringseksperten krever derfor en revurdering av skoler og familier. Det er ingen tilfeldighet at flere og flere mennesker lider av diabetes eller er seriøst overvektige.

Den angivelig savnede tiden er den største fienden for å spise sunt. På jobben er det et begrenset utvalg av mat, og tiden er å trykke for neste avtale. I stedet for "fem om dagen" er løsningen for mange: "Fire av de ti ansatte som er undersøkt, sier at de ikke spiser mye på jobben, men så har det nok hjemme om kvelden, sier Güllner.

Maten er ikke veldig viktig
Bare en av to undersøkende respondenter uttalte at mat hadde høy prioritet. Bare 25 prosent sa at de konsekvent ville spise sunt. Det følger at bare hver andre person kokker noe hjemme hver dag. Mange forbrukere kjøper klare måltider og posesuppe, som er fulle av kunstige stoffer. Fire av ti personer spiser en suppe fra posen eller en pizza fra fryseren minst en eller to ganger i uken.

Verken på jobb eller i fritiden føler mange tikkende tid. Over 50 prosent sa at de ikke hadde tid til sunn matlaging. Denne oppgaven representerte til og med nesten 75 prosent av under-25-årene. Også „indre gris hund“ spiller en stor rolle. „Gode ​​intensjoner kastes raskt overbord“. I Hartz IV-mottakere eller lavinntektsberettigede er de manglende pengene også gitt som en grunn.

Sterke utviklings- og helsekonsekvenser
Konsekvensene av et usunt kosthold har lenge blitt bevist av mange undersøkelser. En stor amerikansk studie viste at usunn spiseoppførsel utløser inflammatoriske prosesser. Disse prosessene er ansvarlige for en rekke følgeskader. For eksempel fant forskere ved Institutt for psykiatriforskning i New York at det å spise fastmat alltid bremser hjernen. I MR-undersøkelser „Vesentlig strukturell skade skyldes hovedsakelig reduksjon av appetitten og belønningssenteret.“ I tillegg er det usunne dietten direkte relatert til det økende antall pasienter med metabolske og hjerte-og karsykdommer.

TK CEO Baas advarer: "Hvis vi vil ha et samfunn som lever lengre og sunnere, må vi ta mer vare på hva vi spiser og hvordan vi spiser, og vi kan og må takle begge." Alle er etterspurt, politik, arbeidsgivere, land, leger og skoler, bare alle. „Men bevisstheten kan formidles, ikke foreskrevet.“ Derfor blir hver enkelt bedt om å revurdere. (Sb)

Les om:
Cola og pretzel pinner i tilfelle diaré?
Vegetarisk kosthold for barn
Usunt kosthold skader hjernen

Bilde: Benjamin Thorn