Kjøtt og fjærfe Vær oppmerksom på kjøkkenhygiene

Kjøtt og fjærfe Vær oppmerksom på kjøkkenhygiene / Helse Nyheter

Tilberedelse av kjøtt og fjærfe: Vær oppmerksom på kjøkkenhygiene

01/13/2015

Hobby kokker, som ønsker å overraske sine gjester med et deilig måltid, blir raskt stresset av kompliserte oppskriftsinstruksjoner. Men til tross for all trengsel, mener eksperter, at kjøkkenhygiene ikke bør overses. Dette beskytter mot bakterier i maten og bidrar dermed til å sikre at det ikke er helseskader.


Kokkene kan raskt bli stresset
Hvis hjemme kokker vil forberede et deilig måltid for sine gjester, kan de raskt bli stresset ut av kompliserte oppskriftsinstruksjoner. Men til tross for all trengsel, må man aldri glemme noe i kjøkkenet: riktig hygiene. Dette beskytter mot bakterier i maten. Betydningen av dette kan ses i nyhetene som nylig er blitt distribuert. Så var under overskriften „Helsefare: kalkun kjøtt forurenset med bakterier“ rapporterer at i en undersøkelse av kalkun kjøtt fra discounter, fant BUND at antibiotika-resistente bakterier var nesten 90 prosent av tiden.

Beskyttelse mot bakterier og bakterier
Forbrukerne må følge noen hygieneregler for kjøkkenet for å beskytte seg mot bakterier og bakterier på rå kjøtt og fjærfe, ifølge nyhetsbyrået dpa. I den forklares den viktigste oppførselen i håndtering av følsomme matvarer av Silke Restemeyer fra det tyske samfunnet for næring (DGE) i Bonn. En viktig rolle spilles av lagring. Så det er viktig etter kjøpet å holde kjøtt eller fjærfeprodukter kaldt på vei hjem. „Ta en kul bag“, anbefaler Restemeyer. Kom hjem, kjøleanbefaling skal følges med emballasjen. For hakket kjøtt er dette for eksempel ved to grader Celsius. Ifølge Restemeyer er det godt om kjøleskapet har et nullgradrom for disse produktene. Ellers bør de være på den nederste glassplaten rett over grønnsakskammeret, „fordi det er det kaldeste rommet i kjøleskapet“.

Rå kjøtt og fjærfe med brukstid
I motsetning til andre matvarer er ikke rå kjøtt og fjærfe merket med en best-før-dato, men med en brukerdato. Som Restemeyer forklarer, må kjøttet ha blitt behandlet innen den datoen og må ikke brukes etterpå. Men hvis kyllingen kommer direkte fra butikken til fryseren, gjelder bruken etter dato ikke. Forbrukeresenteret i Nordrhein-Westfalen skriver at det avhenger blant annet av lagringstemperatur og kjøtttype, hvor lenge det frosne kjøttet er så holdbart.

Rengjør plater og kniver grundig
For å kutte rå kjøtt eller fjærfe, bruk andre fat og kniver enn for eksempel salater eller kokte matvarer, forklarer Restemeyer. Styrene bør i utgangspunktet ha en jevn overflate. Gamle og skårte brett må byttes ut av nye, da bakterier kan slå seg opp i sporene bedre. Plater og kniver bør rengjøres grundig etter bruk. Når du steker kjøttet, sørg for at det har blitt varmt nok inni. Som byrået skriver, betyr det minst 70 grader minst to minutter. Hvis du er i tvil, kan du måle med kjøtttermometer. Med fjærfe kan man gjenkjenne at det er jevnt, hvis det skjærer gjennom konsekvent hvitt utseende.

Skyll brukte materialer så varmt som mulig
Forbrukerne bør helst skyll de brukte materialene så varmt som mulig. Plastplater kan, i motsetning til treplater, også i oppvaskmaskinen. Restemeyer anbefaler et skylleprogram med over 60 grader Celsius. Hvis det ikke er oppvaskmaskin, bør styret og kniven helst skylles med varmt vann før du bruker svamper, filler og børster. I tillegg anbefaler Federal Institute for Risk Assessment (BfR) at kluter, svamper og pensler rengjøres eller byttes oftere, jo oftere blir maten behandlet på kjøkkenet. Viskestykker og viskestykker må vaskes minst en gang i uken.

Kald igjen over maten raskt
Selvfølgelig er det også veldig viktig å vaske hendene så ofte og grundig som mulig. Ellers er det ifølge Restemeyer fare for å spre mulige bakterier. Returmat skal kjøle ned så snart som mulig. Hvis større mengder er involvert, kan de spres over flere grunne skuffer for raskere kjøling, som anbefalt av Restemeyer. Godt pakket, de kommer i kjøleskapet og må konsumeres innen to til tre dager. Berlin Robert Koch Institute (RKI) registrerer 250.000 til 350.000 gastrointestinale infeksjoner per år landsomfattende. Halvparten av dette er rapportert å skyldes forurenset mat. Når slike forurenset mat forbrukes, kan pasienter oppleve ubehag som magesmerter, diaré eller kvalme og oppkast. (Ad)


Bilde: Heiko Stuckmann