Helse Hva er risikoen for mikroplastikk i vårt miljø?

Informasjon om helserisiko for mikroplastikk for mennesker

I de senere år har vitenskapelig forskning blant annet oppdaget plastpartikler i drikkevann og mat. Og nylig har forskere også oppdaget mikroplastikk hos mennesker for første gang. Det er også helserisiko?

Mikroplastisk oppdaget i menneskelig avføring

Det østerrikske føderale miljøkontoret og medisinske universitetet i Wien har nylig oppdaget i en studie for første gang mikroplastikk i menneskestolen - i alle de åtte internasjonale deltakerne. I en nylig utgave oppsummerer det tyske føderale institutt for risikovurdering (BfR) nå sine funn om mulige helserisiko for mikroplastikk for mennesker.

Mikroplastik har ikke bare blitt oppdaget i mat og drikkevann, men også hos mennesker. Er dette en helserisiko? (Bilde: Hyrma / fotolia.com)

Mikroplastisk i mat

Ifølge informasjonen har BfR ingen pålitelige data om kjemisk sammensetning, partikkelstørrelse og innhold av mikroplastiske partikler i mat.

På grunn av mangel på pålitelige data, er en helserisikovurdering for forbruket av mikroplastiske partikler forurenset mat for tiden begrenset.

På forespørsel fra det europeiske BfR Authority (EFSA) som er utviklet for mattrygghet år siden en omfattende vitenskapelig uttalelse om "forekomst av mikroplastpartikler og nanopartikler av plast i mat, spesielt sjømat".

Følgelig er det mulighet for oral administrering av mikroplast av en viss størrelse, som er utilstrekkelig undersøkt med hensyn til manglende analytiske metoder og gyldige forsøk med oppholdssted og mulig nedbrytning i den gastrointestinale traktus.

Ifølge EFSA viser tilgjengelige studier at absorpsjon i tarmen synes å være svært lav (resultater fra gnagere studier).

Bare mikropartikler mindre enn 150 mikron (μm, 1 mikron tilsvarende 0,001 mm) kan således overvinne tarmbarrieren og nå bare mikropartikler mindre enn 1,5 mikron dypere organer.

Det er foreløpig ingen resultater fra humanstudier.

Plastpartikler kan absorberes i tarmveggen

viste første egne undersøkelser av den BfR på kulturer av humane intestinale epitelceller og i dyreeksperimenter at plastpartiklene kan legges opp til en diameter på omtrent fire mikron, selv om det i cellekultur av epitelcellene i tarmveggen.

Men demonstrert i dyreeksperimenter at til tross for administrering av meget store mengder plastpartikler i størrelse på 1 - 10 um, ble disse få som finnes i de undersøkte intestinale epitelceller.

Undersøkelsene utført ved BfR ved bruk av forskjellige modellpartikler for oral opptak av mikropartikler viste ingen tegn på skade på tarmvevet.

På spørsmålet om mikroplastikpartikler kan deponeres i kroppen, har instituttet ingen kunnskap.

Mikroplastikpartikler i kosmetiske produkter

Fra perspektivet til BfR i henhold til gjeldende kunnskap, en helserisiko ved dermal eller utilsiktet svelging løpet skreller eller dusjgeler er usannsynlig fordi de opptredende der mikroplastpartikler er større enn 1 mikron.

Gitt den forutsigbare bruken av produktene, er denne partikkelstørrelsen usannsynlig å bli absorbert av den sunne og intakte huden.

Selv når tilfeldig inntak av kosmetiske produkter kan det antas at et inntak via mage-tarmkanalen vil være mulig bare i en begrenset grad og bare i form av partikler på noen få mikrometer i størrelse, og at den alt overveiende del av partiklene utskilles i avføringen.

Ifølge BfR er det usannsynlig at helsevennlige mengder etylen fra polyetylen vil bli frigjort fra mikroplastikpartikler under passering gjennom mage-tarmkanalen.

Transportkjøretøy for andre uønskede stoffer

Det er beskrevet at stoffene kan akkumulere på mikroplastiske partikler. Disse stoffene binder i henhold til deres kjemisk-fysiske overflateegenskaper og kan samhandle med mikroplastiske partikler.

På grunn av de overveiende ikke-polare, lipofile (= fett-kjærlige) egenskapene til mikroplastiske partikler, kan substanser som f.eks. polyklorerte bifenyler (PCB) eller polycykliske aromatiske hydrokarboner (PAH).

Om disse stoffene faktisk bidrar til eksponering av mennesker via opptaket av lastede mikroplastiske partikler, er det ennå ikke undersøkt.

En modell beregning EFSA viser, kan det øke den daglige inntaket av PCB og PAH gjennom forbruk av forurensede mikroplastpartikler i skjell sammenlignet med andre registreringsbaner med bare 0,006% for PCB eller mindre enn 0,004% for PAK.

Her er det ekstreme tilfelle ble det antatt at en person inntas daglig 225 g blåskjell med et innhold på 7 ug mikroplastpartikler per kg skall (tilsvarende 900 partikler), som i sin tur har høye nivåer av PCB og PAH og hvorav den PCB eller PAH helt passere inn i folket.

Det er beskrevet at biofilmer av bakterier kan utvikle seg på partikler, f.eks. flyte i vannet. Hvorvidt og i hvilken grad mikroplastpartikler kan fungere som en bærer for bakterier eller virus der som har en innvirkning på sikkerheten for mat og menneskers helse, har ikke blitt undersøkt.

Unngå plastinntak av mennesker

Det er mange kilder til mikroplastiske partikkeloppføringer i miljøet og næringskjeden. Generelle anbefalinger for beskyttende tiltak er foreløpig ikke formulert.

Det er et stort behov for forskning i forhold til spørsmålet om eller under hvilke forhold mikroplastiske partikler kan ha potensielt farlig potensial.

Oppføringsbaner for mikroplastiske partikler i miljøet og næringskjeden må undersøkes nærmere og løsninger for å unngå oppføring må søkes. (Ad)