Helsesrapport Elleve timer sitter per dag

Elleve timer sitter en dag
Færre og færre mennesker jobber i Tyskland med sin fysiske styrke. Mesteparten av tiden bruker vi sittende. Det for imidlertid for alvorlige sykdommer. Ifølge en nylig studie av privat helseforsikring DKV, flytter tyskerne mindre og mindre.

Skjermer og skrivebord bestemmer det daglige arbeidet til mange mennesker. 64 prosent av arbeidende folk sa til en at de jobber hovedsakelig på pulten. Dette gjelder fremfor alt mennesker med høyere utdanningskvalifikasjoner og høyere inntekt. "Hodet er aktivt, men fra kroppens synspunkt må man si: Nesten halvparten av de arbeidende menneskene blir hovedsakelig betalt for å sitte rundt, sier Clemens Muth, konsernsjef for DKV. Personer med skrivebordsjobber ligger i gjennomsnitt 73 prosent av arbeidstiden. "Vi jobber sitte på datamaskinen, snakker i telefon, og et møte er en" økt ". Disse rutinene kan og bør endres, sier Muth.

Tyskerne sitter for mye i henhold til DKV-rapporten. Bilde: Drobot Dean - fotolia

Sett gjennom hele dagen sitter den typiske perverskriveren, inkludert fritiden sin, i ca elleve timer. Det permanente sittet har vidtgående konsekvenser for fett- og blodsukkermetabolisme og kan gjøre mange mennesker syk på lang sikt. De arbeidende menneskene forestiller seg også sitt daglige arbeid annerledes. "Skrivearbeidstakere foretrekker å sitte mindre. Dette er en klar anerkjennelse av DKV-rapporten ", forteller Ingo Froböse, professor ved Tyske Sportuniversitetet og vitenskapelig direktør for DKV-rapporten. I gjennomsnitt vil skrivebordsarbeidere bare ha omtrent halvparten av arbeidstiden i stedet for nesten tre fjerdedeler. Hvorfor står de ikke opp? "For mange er det bare en del av arbeidslivet, det er rutinemessig, og du tenker aldri på det," forklarer Froböse. Dette gjenspeiles også i figurene: 73 prosent setter seg ned uten å tenke på det.

Å komme opp starter i hodet
"Alle kan gjøre noe for helsen hans ved mindre på jobb sitter", forklarer Froböse. Og: "Få opp begynner i hodet." De enkleste: Flere ganger for å få opp en time, om å ringe eller å arbeide på en hevet sted stående.

- Å stå stille i lang tid er ikke svaret, sier Froböse. For en ting vil bare skrivebordspersonell ha rundt 17 prosent av arbeidstiden. På den annen side er lang statisk stående i ett stykke ikke nødvendigvis sunn og kan for eksempel føre til problemer i muskuloskeletalsystemet. Skrivearbeidere vil ha mer trening under arbeidet. Frobös forslag er: "Møter i mindre arbeidsgrupper kan foregå godt i gang. Enten du kaller denne spasertur og samtaler eller går, handler det om bedriftskultur. I tillegg kan en ny kontororganisasjon bidra til å flytte mer og komme opp oftere. "

Bevegelsen er avtagende
DKV-rapporten undersøker ikke bare å sitte, men andre aspekter av livsstil som fysisk aktivitet, ernæring, alkoholforbruk, røyking og den subjektive følelsen av stress. Andelen mennesker som "bor bra rundt" og poengsum i alle fem av disse områdene, forblir dermed stabile på et lavt nivå på elleve prosent. Folket i Mecklenburg-Vorpommern nå igjen den høyeste verdien av totalt 19 prosent "rundt sunn levende" mennesker.

Tyskers helseadferd har endret seg de siste to årene, spesielt innen fysisk aktivitet. Sammenlignet med de tre siste DKV-rapportene i 2010, 2012 og 2014, beveger folk seg mye mindre. I år kommer bare 45 prosent av befolkningen til å nå minimumsaktivitetsanbefaling fra Verdens helseorganisasjon (WHO) på 150 minutters trening per uke. I undersøkelsen i 2014 var det fortsatt 54 prosent. Fremfor alt reduseres aktiviteten under arbeidet. "Med bevegelsen har vi i økende grad også et sosialt problem", advarer DKVs sjef Clemens Muth. "Folk med lavere utdanning er hovedsakelig på jobb, og lite på fritiden.

I den digitale verden blir det imidlertid mindre og mindre en prioritet å gjøre fysisk arbeid. "I tillegg er bevegelsen ansett for å være spesielt gunstig i fritiden. Men blant folkene med videregående diplom, erklærer nesten hver andre person at de ikke er fysisk aktive på fritiden. "Vi ser også denne sterke sosiale gradienten i overvekt. Fedme er en av de sterkeste risikofaktorene for kardiovaskulær sykdom. Opplysning og fritidsaktiviteter kan bidra til å kompensere for dette gapet, sier Muth. (Sb, pm)