Målrettet hjernebehandling kan kurere depresjon og gamblingavhengighet

Risiko eller sikkerhet? Med psykiske sykdommer er dette valget forstyrret

Velger vi en sikker eller risikabel prosedyre i en handling? Vi veier denne beslutningen flere ganger om dagen. Mens risikofylt handling ofte lover større fordeler, har det også større risiko for at handlingen ikke vil oppnå ønsket resultat. En sikker tilnærming er vanligvis forbundet med færre farer, men ofte med større innsats eller mindre fordeler. I visse psykiske lidelser som depresjon eller impulskontrollforstyrrelser som gamblingavhengighet, blir dette valget manipulert. Forskere har nå funnet en mulig måte å sette beslutningene tilbake i balanse ved målrettet mot manipulering.

Nevrolog ved Medical University of Vienna og NYU School of Medicine har oppdaget sammen, som kan fastslås basert på hjernens aktivitet, om en person vil utføre neste, en risikabel eller trygg handling. I dyremodellen kunne forskerne vise at stimuleringen av visse nerveceller kan forandre denne beslutningen. Forskningsresultater presenterte laget nylig i tidsskriftet "Neuron".

Hva depressive har for lite, har gamblingmisbrukere for mye. En persons vilje til å ta risiko kan gjenkjennes ut fra hjerneaktivitet, ifølge en nylig studie. (Bilde: bildefall / fotolia.com)

Hva har gamblingavhengighet og depresjon felles??

Som forskerne rapporterer, både i depresjon og gamblingavhengighet, er det frie valget mellom risikabelt og trygt atferd forstyrret. De berørte finner det svært vanskelig å endre denne situasjonen selv. Deprimerte personer er utsatt for overdreven sikkerhetsbehov. "Å komme seg ut av sengen til og med om morgenen blir en ofte uovervinnelig utfordring, sier studieforfatter Johannes Passecker i en pressemelding om studieresultatene.

Gamblingmisbrukere er utsatt for kronisk risikotaking

I tilfelle av gamblingavhengige er det på den annen side det motsatte. Ifølge Passecker forblir de berørte i samme tankegang og er derfor ikke lenger i stand til å korrekt vurdere de mulige tapene og konsekvensene av deres risikotakende atferd. Tidlig bytte til sikkerhetsvarianten ble forstyrret i disse menneskene.

Kurs i studien

Hans forskning testet studieteamet på rotter. I en serie eksperimenter hadde dyrene et valg mellom en sikker og risikabel variant. I den sikre varianten fikk dyrene i hvert tilfelle en liten mengde mat. I den risikable varianten kan gnagere gripe fire ganger mengden mat eller løpe helt tom. Disse forholdene ble endret flere ganger i løpet av forsøkene. Over tid utviklet dyrene en strategi mellom risiko og sikkerhet som tillot dem det høyest mulige utbyttet. Gjennom forsøket ble hjernens hjernebølger registrert og analysert.

Identifiser risiko eller sikkerhet fra hjernens bølger

Basert på nevronaktiviteten i en bestemt hjernegruppe, den såkalte prefrontale cortexen, var forskerne i stand til å forutsi om rotte ville velge en sikker eller risikabel prosedyre. Hver gang, når aktiviteten til nervecellene i denne hjernegionen økte kraftig, bestemte gnagere seg på den sikre måten. Hvis aktiviteten var lav, ble risikovarianten valgt.

Hvordan rotter kan animere til mer risiko

I videreforsøk lyktes forskerlaget i å stimulere gnagernes hjerne slik at de valgte den risikable varianten. For å gjøre dette innførte de kunstige proteiner i rottehjernen, som da kunne aktiveres av en laser. Når aktivert, undertrykte disse proteinene aktiviteten til den prefrontale cortex. "Som et resultat tok rotterne alltid full risiko og ignorert selv vedvarende svikt," skriver forskerne.

Nytt behandlingsalternativ for psykisk lidelse?

Målet med forskerne er å identifisere stier og celletyper i hjernen som er ansvarlige for å endre eller opprettholde oppførsel. Det bør også forstås bedre hvordan de forskjellige hjernegruppene samler de relevante aspektene som til slutt fører til en beslutning. "Dette vil gjøre det mulig i fremtiden å bedre forstå og behandle lidelser som gamblingavhengighet, men også depresjon," konkluderer hjernens eksperter.

Hjerneforskning gjør fremgang

Nylig har et forskerhold lykkes i å lage tanker lesbare. Neurologer avkodede hjernebølger av rotter og anerkjente dyrets fremtidige oppførsel på forhånd. (Vb)