Intervall fasting hjelper med vekttap - men ikke bedre enn konvensjonelle dietter

Studie: Intervall fasting har ingen fordel i forhold til konvensjonelle dietter

Fett eller karbohydratredusert dietter, keto eller paleo: Det er mange vekttapsprogram som lover rask suksess. Spesielt den såkalte intervallfasten skal bidra til rask vektreduksjon. Men forskere rapporterer nå at denne vekttapmetoden ikke gir noen fordel i forhold til tradisjonelle dietter.

Ulike metoder for å miste vekt

Folk som vil gå ned i vekt, prøver ofte dette med en rekke metoder. Noen reduserer fett på kostholdet, andre sier at lave karbo dietter kan få deg til å lene seg raskere. Og noen prøver også det med mer uvanlige metoder som Paleo dietten, som spiser deg som i steinalderen. Imidlertid er det forskere som tror at slike dietter nesten ikke eksisterer på grunn av den raske foryngelsen av yo-yo-effektene. Likevel er det alltid nye vekttapsmetoder, som finner mange tilhengere. En relativt ny diett trend er mye rost: Intervall fasting. Men er denne metoden faktisk bedre enn andre dietter? Dette spørsmålet er nå besvart i en ny studie.

Intervall fasting er for øyeblikket veldig mye på vogue. Er denne metoden for å miste vekt faktisk bedre enn andre dietter? Dette spørsmålet har nå okkupert tyske forskere. (Bilde: karepa / fotolia.com)

Intervall fasting er trendy

Spis åtte timer og sulte for de neste 16 timene? Eller heller faste i to hele dager og nyter resten av uken uten anger?

Intervallfasting - bedre kjent som et 16: 8 eller 5: 2 diett - er veldig mye på vogue. Tallrike populære guidebøker om emnet lover vekttap uten yo-yo effekt, samt en varig forandring i stoffskiftet og dermed en forbedring i helse.

Men det tyske ernæringsselskapet (DGE) advarer om at intermitterende eller intermittent fasting ikke passer for permanent vektregulering. I tillegg er det mangel på vitenskapelig baserte studier på de langsiktige effektene av denne dietten.

"Faktisk er det bare noen få mindre studier på intermittent fasting, men de har forbausende positive effekter på metabolsk helse", forklarer Ruth Schübel fra det tyske kreftforskningsenteret (DKFZ) i en uttalelse.

"Det gjorde oss nysgjerrige, og vi ønsket å vite om disse effektene kunne oppdages hos en større gruppe pasienter og over en lengre periode."

Vekttap metode vitenskapelig studert

Schübel, sammen med et team av DKFZ forskere og forskere fra Heidelberg Universitetssykehus, undersøkte 150 overvektige og overvektige deltakere over en periode på ett år ved hjelp av HELENA-studien.

Emner ble tilfeldig fordelt på tre grupper ved grunnlinjen: En tredjedel matet på et konvensjonelt reduksjonsdiett i tolv uker, og reduserte daglig kaloriinntak med 20 prosent.

En andre gruppe forplikter seg til et 5: 2-program, som de også lagret 20 prosent av matkaloriene over hele uken.

Kontrollgruppen fulgte ikke en bestemt diettplan, men var, som alle andre studiedeltakere, motivert til å følge et balansert kosthold som anbefalt av DGE.

Etter den faktiske diettfasen, dokumenterte forskerne vekt- og helsestatusen til studiedeltakere i totalt 38 flere uker.

Overraskende resultat

Resultatet, publisert i American Journal of Clinical Nutrition, kan være så overraskende som nøktern for fans av intervallfett.

Fordi, som HELENA-forskerne fant ut, ble helsestatusen for begge diettene forbedret likt.

"I emnene til begge gruppene reduserte kroppsvekten visceralt fett, så det usunne magefettet, så vel som fettforekomster i leveren," sier Schübel.

Endringen i fordelingen av fett i deltakernes organer ble nøyaktig bestemt ved hjelp av en spesiell MR-avbildning utført av Johanna Nattenmüller ved Heidelberg Universitetssykehus.

Den gode nyheten er at selv en liten suksess i kostholdet er en stor gevinst for helsen din:

Hvis du reduserer kroppsvekten med bare fem prosent, mister du omtrent 20 prosent av det farlige magenfettet og til og med over en tredjedel av leverfettet - uansett diett.

Studieforfatterne skillet seg heller ikke mellom de to diettene i alle de andre metabolske verdiene som ble analysert og i alle biomarkører og genaktiviteter undersøkt.

"Gjør det bare!"

HELENA-studien støtter ikke de euforiske forventningene for intervallfasting, men det viser også at denne metoden ikke er verre enn en konvensjonell diett.

"Dessuten virker det som at noen mennesker synes det er lettere å være veldig disiplinert om to dager i stedet for å telle kalorier hver dag," sier Tilman Kühn, leder forsker i studien.

"Å holde den nye vekten krever imidlertid også en permanent kostholdsendring til et balansert kosthold i henhold til anbefalingene fra DGE," forklarer eksperten.

Kühn tolker studiens resultater på en slik måte at det ikke primært handler om dietten, men heller å bestemme seg for en metode og deretter å trekke gjennom.

"Dette er også indikert ved en nylig studie som sammenligner lavkarbohydrater og fettfattig dietter, det vil si redusere karbohydrater mot fettreduksjon med et ellers balansert kosthold, sier Kühn.

Også her har studentene oppnådd sammenlignbare effekter ved hjelp av begge metodene.

Credo av teamet av forskere er derfor: "Gjør det bare!" For kropp og helse har i alle fall nytte av en vektreduksjon, dersom dette gjøres ved et seriøst kosthold og basert på et balansert kosthold. (Ad)