Klimaendringer Dengue feber når Europa

Dengue feber når Frankrike: For første gang har en mann blitt smittet med en tropisk sykdom, selv om viruset ikke har blitt introdusert av en reise.

(15.09.2010) Tropiske sykdommer blir stadig mer vanlige i Europa. Klandre er de økte temperaturene i kjølvannet av klimaendringene, som favoriserer spredningen av eksotiske sykdomsbærere til Europa. For første gang har en mann på Nice blitt smittet av en myggbit med denguefeber. Hittil har bare introduserte infeksjoner oppstått.

Dengue feber er den vanligste og raskest spredte myggbårne virusinfeksjonen i verden. Dermed blir antall tilfeller 1960-2010 har tretti ganger og Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 50 til 100 millioner mennesker er smittet med denguefeber. I omtrent 500 000 mennesker er sykdommen alvorlig, og om lag 22 000 mennesker, for det meste barn, dør hvert år fra infeksjonens virkninger. I Tyskland ble 290 personer sykdommer med denguefeber i fjor, med alle infeksjoner overført av utenlandske reisende.

Sygdomsløpet av denguefeber er preget av uspesifikke symptomer som ofte ligner på en alvorlig influensa. Det kan imidlertid også internt blødning og alvorlig sykdomskurs livstruende „Dengue hemorragisk feber“ eller det „Dengue shock syndrom“ oppstå. „Dengue-virusene er som utløsere av West Nile feber, japansk encefalitt eller gul feber til flavivirusene“, forklarer prof. Matthias Niedrig fra Robert Koch-instituttet (RKI) i Berlin til Welt Online. Det er fire typer som er regionalt fordelt annerledes. „Hvis du har en type, er det ingen immunitet mot de andre tre“, Tvert imot, hvis en allerede smittet pasient er infisert med en annen type, er sannsynligheten for en mer alvorlig sykdom ekstremt høy. Det er ennå ikke klart hvorfor en sekundær infeksjon kan nå livstruende proporsjoner. Det er imidlertid ifølge professor lav indikasjon på at antistoffer som er dannet ved en første infeksjon, påvirke responsen av immunsystemet i en annen infeksjon.

Denguefeber har så langt vært spesielt vanlig i tropiske og subtropiske strøk som Sør-Amerika, Sørøst-Asia og Øst-og Vest-Afrika, siden bærere av sykdommen er også utbredt. Den kvinnelige gul feber mygg (Aedes aegypti) og mer nylig funnet sted i Europa asiatisk tiger mygg (Aedes albopictus) anses å være viktige bærere av viruset, selv om andre myggarter har en evne til smitteoverføring (vektor kompetanse). Der myggarten er representert, er det også risiko for denguefeberinfeksjon. Som Gerhard Dobler fra Institutt for mikrobiologi av tyske væpnede styrker i München vektla: „I noen regioner må du alltid forvente å bli smittet med dengue“ og lagt til: „Men det er også vanlige epidemier i land som ellers ikke er så alvorlig berørt.“ For eksempel ble to kvinnelige turister i Egypt smittet med dengue-viruset for første gang i juni, med eksperter advarsel om et videre spredning av patogenet. En dengue feber sykdom er meldbar i Tyskland, Østerrike og Sveits så snart som mistenkt.

Etter de franske karibiske øyene er besøkt ifølge medier rapporter i flere måneder fra en dengue-bølge med ca 60 000 smittede og 17 dødsfall, har dengue-viruset nå nådd den franske middelhavskysten. Siden dette ikke er en importert sykdom, anmoder det franske departementet for helse innbyggerne i Nice om å gi intensiv myggavstøtende. Klær som dekker kroppen, sover under myggnett, insektmiddel og dekker stående vann, er for øyeblikket krevende, ifølge myndighetene. Lignende tiltak bør tas av reisende som besøker en av verdens dype feberregioner. Det er ingen vaksine som beskytter mot dengue-viruset, men eksperter forventer tilgjengeligheten av en slik vaksine i de kommende årene.

Ved rettidig diagnose kan denguefeberen vanligvis være relativt vellykket bekjempelse. Det vil også „sykdommen (...) behandlet med rettsmidler for feber og smerte, muligens også med infusjoner“ forklarer Tomas Jelinek, vitenskapelig direktør for senter for reisemedisin i Düsseldorf. I alle fall bør legene være forsiktige med ikke å bruke aktive stoffer som acetylsalisylsyre (ASA, aspirin), noe som forringer blodproppene.

Det største problemet, ifølge eksperter uansett i den tilsvarende diagnosen av tropiske sykdommer, da disse er mindre vanlige i dette landet og derfor vanskelig for leger å gjenkjenne. For eksempel forekom sykdommer som chikungunya feber eller leishmaniasis først i Europa i det siste året. Hittil ble det meste påvirket av personer som nylig hadde besøkt et av distribusjonsområdene i den tilsvarende sykdommen, hvorved diagnosen ble lettere lettet. I fremtiden vil imidlertid i enkelte regioner i Europa risikoen for infeksjon være direkte på stedet, noe som krever en revurdering av legene. (Fp)

Bilde: Dr. Karl HERRMANN