Mikroplastikk i sjøen Studiene er delvis forfalsket av laboratoriekjeme

Mikroplastikk i sjøen Studiene er delvis forfalsket av laboratoriekjeme / Helse Nyheter
Havforurensning: Tidligere mikroplastiske studier er noen ganger skitne
I de senere årene har det blitt publisert en rekke studier som viste hvordan forurenset våre hav er. Forskere påpeker nå at enkelte undersøkelser kunne forfalskes av fibre fra laboratorieskjellene fra de involverte forskerne. Dette betyr imidlertid ikke at forurensningen av havene med plast er ufarlig.


Plast i hav
Forurensningen av vårt miljø går fremover hver dag. Også i havene lander mer og mer avfall. For eksempel blir plast løslatt ut i havet - fra skip, fra usikrede fyllplasser, gjennom kloakk. I følge vitenskapelig forskning er det nå funnet plastavfall i alle marinområder. Selv i arktiske farvann har plastavfall allerede blitt oppdaget. Forskere fra Østerrike rapporterer nå at tidligere studier ofte var skitne.

Forurensningen av havene med plast søppel har, ifølge studier, noen ganger dramatiske proporsjoner. Imidlertid ble noen av disse vitenskapelige studiene tilsynelatende forfalsket av fibrene i lab coat. (Bilde: kranidi / fotolia.com)

Forurensning av naturlige fibre av laboratoriemantler
I årevis har det blitt hevdet at en stor del av den marine plast består av små syntetiske fibre - kalles polyester eller viskose. Selv ved stor dybde bør disse partiklene ha blitt detektert.

I slike studier må man imidlertid være nøye med å velge riktig deteksjonsmetode, og denne regelen ble ofte ikke observert i tidligere studier, da en analyse av Teknisk Universitet (TU) Wien nå viser.

Ifølge eksperterne er det funnet at noen måle teknikker ikke kan skille mellom naturlige og kunstige mikropartikler.

Det som ble ansett å være plast fra miljøprøven, kan i mange tilfeller bare være forurensing av naturlige fibre i lab coat.

De østerrikske forskerne publiserte nylig sine nye funn i journalen "Applied Spectroscopy".

Alle som måler måler skit
"Hvis du ser etter plast i vannprøver, er det alltid faren for at de oppdagede stoffene ikke kommer fra selve prøven, men fra laboratoriemiljøet," forklarte prof. Bernhard Lendl fra Institutt for kjemisk teknologi og analyse fra Wien University of Technology kommunikasjon.

Dette problemet var allerede kjent, så noen forskningsgrupper gjorde også stor innsats for å unngå syntetiske fibre i laboratoriet når det ble oppdaget plast i miljøprøver.

Ifølge informasjonen ble forsøkene utført i spesielle rene rom, klær laget av syntetiske fibre var forbudt. Ellers ville små klesfibre uunngåelig ha funnet seg inn i prøven og forfalsket resultatet.

Men hva du ikke tenkte på det: viskose er en trebasert cellulosefiber som ikke kan likestilles med plast. I motsetning til syntetisk plast er viskose laget av naturlig cellulose og er derfor biologisk nedbrytbar.

Syntetiske fibre og naturlige cellulosefibre (for eksempel viskose og bomull) er vanskelig å skille fra hverandre. Manglende bruk av de riktige analysemetodene kan også resultere i fiberfiberforurensning i bomull, noe som resulterer i et resultat som kan feilfortolkes som bevis på plast.

Lignende forvrengninger i laboratoriet hadde tidligere eksistert med øl og honningprøver - mikroplastisk ble også oppdaget der, men senere ble det lagt merke til at resultatene trolig skyldtes urent laboratorieforhold.

Syntetiske fibre med stor sjødybde?
Den vanlige metoden for å detektere plastspor i vannprøver er infrarødspektroskopi. Hvis du belyser prøven med infrarød stråling, absorberes en del av strålingen.

Ulike kjemiske stoffer absorberer ulike områder av infrarødspektret i varierende grad, slik at enkelte kjemikalier kan tildeles individuelle infrarøde fingeravtrykk.

"Vi studerte forskjellige prøver med kjente innhold, ved hjelp av flere forskjellige infrarøde spektroskopi metoder," forklarer Lendl. Det viste hvor enkelt feil kan oppstå i slike tester.

"Å velge riktig metode og sette måleparametrene nøye, gir deg noen pålitelige resultater, men med den teknologien som har vært brukt så langt, er det ikke mulig å skille mellom syntetiske fibre og naturlige stoffer, sier eksperten.

"Ifølge våre resultater er kunstige fibre som skal finnes i store dybder av havet bare en målefeil."

Dramatisk forurensning av havene
Dette betyr imidlertid ikke at forurensningen av havene med plast er ufarlig. Faktisk flyter store mengder plast rundt i våre hav - fra plastflasken til det tapte fiskenettet - det er ingen tvil om at.

"Men når det gjelder å oppdage mikro-plastspor, må man velge passende vitenskapelige metoder," understreket Lendl. "Alt annet er tvilsomt og hjelper ikke havet eller vitenskapen."

Det skal også bemerkes at ikke bare i vannprøver, men også i marine fisk ble det oppdaget plastdeler.

For eksempel har forskere fra Alfred Wegener Institute (AWI) i Bremerhaven oppdaget plastrester i matfisk fra Nord- og Østersjøen..

Og forskere fra East China Normal University i Shanghai rapporterte i Journal of the American Chemical Society at de også fant mikroplastikk i havsalt. (Ad)