NDM-1 Ikke panikk før superkimen

Er de multi-stoffresistente NDM-1-bakteriene faktisk like farlige som mange rapporter? Mange forskere gir det helt klare og advarer mot unødvendig panikk.

(21.08.2010) Den nye multiresistente kimen NDM-1 har nå kommet til Europa. Tallrike medierapporter sprer en unødig panikk som forstyrrer folk. Årsaken til mange menneskers usikkerhet var en medisinsk rapport i magasinet "Lancet". Her rapporterte et internasjonalt forskergruppe at ingen antibiotika og ingen konvensjonelle reserveantibiotika var effektive mot den nye "superkimen". Kimen NDM-1 er derfor multiresistent. Forskerne advarte mot en mulig verdensomspennende spredning av mutante bakterier.

Germs som bærer genet NDM-1 har blitt oppdaget hovedsakelig i India og Pakistan. Der spredes bakteriestammer ikke bare på sykehus, men overføres nå også fra person til person. Kimene med NDM-1-patogenet er også påvist i de siste ukene hos pasienter i ulike europeiske land, inkludert Storbritannia og Tyskland. Men ifølge Robert Koch-instituttet (RKI) er bare 4 personer i Tyskland syk. Således forekommer slike genmuterte bakterier ekstremt sjelden. Likevel peker instituttet på at nye bakteriestammer kan spre seg raskt og overalt på grunn av den verdensomspennende reisetrafikken.

Hva er spesielt med de såkalte superkimene? Bakteriene har et forandret gen kalt "NDM-1" i det medisinske samfunnet. Genet kommer i.a. i bakteriestammer som Escherichia coli og Klebsiella pneumoniae. Kimen er ikke en ny mikrobe, men et gen. Disse to mikrober bosetter seg i menneskets tarmflora og i lungene. Så langt var det tilfellet at antibiotika resistens av bakteriene hovedsakelig forbeholder antibiotika som karbapenem oppnådd en terapeutisk suksess. Men reserve antibiotika kan ikke hjelpe med mutant bakteriestammer med genet NDM-1. De er nå multiresistente.

Men trenger folk nå å bekymre seg for deres helse eller er det en panikk? Leger og forskere anslår risikoen for befolkningen i Tyskland som svært lav til ubetydelig. Fordi det er helt normalt for bakterier å bosette seg i den menneskelige organismen. Det forklarte bl.a. også "National Reference Center (NRZ) for Gram-negative patogener". Bakterier bosetter seg nå i menneskekroppen, gjennom kolonisering er langt fra å forårsake noen sykdom. Det avhenger av strukturen av mikrober. Kun visse typer og varianter løse en sykdom og sett kan utgjøre en helsefare. Derfor kan det være at man allerede bærer tarmbakterier i den, som er genetisk endret og muterte av NDM-1. Men en sykdom utløses ikke, mennesket merker ikke at slike bakterier har avgjort i tarmen. Mange bakterier er ganske ufarlige i naturen og kan ikke skade mennesker. Et annet viktig aspekt er den generelle helsetilstanden. Personer med kroniske sykdommer, eldre pasienter med nedsatt immunforsvar, er mer utsatt enn personer med en sunn, stabil tilstand.

Hittil har det blitt rapportert feil at ingen medisin er effektiv i det hele tatt. Forskerne rapporterte i journalen "Lancet" at NDM-1-bakteriene hoppet på reserve antibiotika "tigecycline" og "colistin" og kunne effektivt kontrolleres. Imidlertid har disse svært sterke antibiotika sterke og mange bivirkninger i forhold til de konvensjonelle preparatene.

Men er slike multiresistente bakterier som har slike mutasjoner i genene faktisk nye? Ikke i det hele tatt. Fordi multidrugsbestandige bakterier, såkalte MRSA-bakterier, også har blitt observert på tyske sykehus i lang tid. De vanligste og alvorlige komplikasjonene skyldes MRSA bakteriestammer (multiresistent Staphylococcus aureus). Disse MRSA-bakteriene er også resistente mot antibiotika og produseres der de fleste antibiotika brukes - på sykehus. De fører til hudsykdommer, alvorlig betennelse i hjertet, lungebetennelse og blodforgiftning.

Ifølge National Reference Center (NRC) for gram-negative sykehusinfeksjoner, de NDM-1 gen-muterte bakteriene ikke er den første til å være immun mot reserve antibiotika Carpabenem. Det er fortsatt uklart om den nye varianten er mer motstandsdyktig enn de tidligere kjente patogener.

Kan folk effektivt beskytte seg mot infeksjon? Så som nå, skal hendene hans vaskes regelmessig. Spesielt i klinikker og sykehus bør pasienter, leger og sykehuspersonell være oppmerksom på hygiene og vaske og desinfisere hendene flere ganger om dagen. Men selv hjemme, skal hendene vaskes spesielt etter kontakt med andre mennesker. Men selv her gjelder et sunt mål. Å vaske hendene hele tiden og unngå sosiale kontakter er mer enn overdrevet.

Fremveksten av antibiotikaresistens skyldes imidlertid også bruk av vaskemidler, den såkalte „kvartær“ Inneholder ammoniumforbindelser (QAC) med desinfiserende virkning favoriserer. Fordi de samme bakteriene, som gir QAV-resistensen, også gir dem resistens mot antibiotika.

Vil det være effektive stoffer i fremtiden? For øyeblikket ser det ikke ut som om farmasøytiske produsenter har utviklet nye aktive ingredienser. For i de siste 10 årene har det nesten ikke skjedd noe i dette feltet. Hovedårsaken til dette er at de farmasøytiske selskapene knapt har investert i forskning av nye antibiotika, fordi de ganske enkelt ikke kan tjene nok penger. Dette bekreftes også av mikrobiologen og antibiotikaeksperten ved universitetet i Tübingen, Wolfgang Wohlleben. De farmasøytiske selskapene har knapt gjort noe for å utvikle effektive antibiotika. "Det er veldig problematisk fordi utviklings tid og forskning er svært tidkrevende og tidkrevende". Det kan ta mellom 10 og 20 år for et nytt stoff som skal utvikles. Eksperten påpeker at reserve antibiotika kun må brukes i en nødsituasjon for å unngå ny motstand i bakteriens gener.

Hvis du har blitt infisert med et patogen, så er det også ekstremt viktig å faktisk ta antibiotika til slutt og i henhold til medisinske instruksjoner. Fordi hvis medisinene stoppes i mellom, før terapien er over, kan en motstand dannes. En årsak til spredning av NDM-1-patogenet er at pasienter i India kan kjøpe antibiotika uten resept på apotek. Mange tar rettsmidler bare til symptomreduksjon, bakteriene ble ikke helt beseiret. Dette resulterte i en motstand av bakteriestammer. (sb, gr)

Les også:
Den nye superkimen NDM-1
Resistente bakterier på tyske sykehus
Fare for infeksjon på sykehuset

Bilde: Dr. Karl HERRMANN