Nye stoffer ofte ikke bedre, men dyrere

Dataanalyse: Nye stoffer er ikke bedre, men dyrere

18/02/2012

Hvert år kommer nye stoffer til det tyske farmasøytiske markedet. Fremfor alt blir narkotika redesignet for indikasjoner som allerede finnes mange alternative preparater. Ifølge en nylig presentert medisinsk studie er mange nye stoffer ikke engang bedre og produserer ikke færre bivirkninger. For midlene er dyrere enn før, og helseforsikringsselskapene må godta høyere økonomiske byrder til fordel for farmasøytisk industri og på bekostning av forsikrede.

Ofte presenteres påståtte materialinnovasjoner i medisinske områder med høyt antall pasienter. For de farmasøytiske produsentene, erstatter konkurransen mer lønnsomhet og bedre markedsposisjonering. En ny studie av forskere og medisinske eksperter ledet av visepresident for den tyske medisinske sammenslutningen, prof. Ursula Gundert-Remy, viste at effektiviteten til mange stoffer ikke er bedre enn sine forgjengere. Enda bedre toleranse kunne ikke påvises i mange tilfeller. Dette var resultatet av en studie av ledende leger i „Tysk medisinsk journal“ ble presentert. Ekspertene evaluerte totalt 39 tyske godkjenningsforsøk for nye stoffer i perioden 2009-2010. Ikke flommet inn i dataene: „Generiske legemidler, biosimilarer, vaksiner, foreldreløse legemidler, nye doseringsformer, legemidler med samme ferdigbehandling og nye kombinasjoner av kjente stoffer“.

Ingen lovbestemmelser for sammenligninger med forgjengere
Under en godkjenningsprosedyre er tre hjørnestolper de avgjørende faktorene: „Kvalitet, effektivitet og sikkerhet“. I Tyskland kan legemidler godkjennes på tre forskjellige måter. Enten en sentralisert prosedyre fra Den europeiske union med autorisasjon for alle EU-landene finner sted, eller en opptaksprosedyre foregår bare på nasjonalt nivå, for hvilket det føderale institutt for medisiner og medisinske produkter eller Paul Ehrlich-instituttet er ansvarlig. Den tredje varianten er den såkalte gjensidig anerkjennelsesprosedyren. Dette kan skje hvis en nasjonal autorisasjonsprosedyre allerede er gjennomført i et EU-land, og stoffet bør også utvides til andre medlemsland. Prosedyrene kan ikke forhindre at nye preparater blir dyrere, selv om de ikke fungerer bedre eller produserer færre endringer eller bivirkninger. De blir ofte ikke sammenlignet med lignende eller tilsvarende midler. Lovgiveren gir ikke en sammenligning med kommersielle rusmidler. I stedet ble stoffet i henhold til studien i omtrent 50 prosent av tilfellene sammenlignet med en placebo (dummy drug) i godkjenningsprosedyrene, i stedet for å bli målt for bedre effektivitet og toleranse over sin forgjenger.

Nye stoffer er nesten alltid dyrere
Ifølge studien var de nye midlene vesentlig mer kostnadskrevende enn forberedelser som allerede er tilgjengelige på narkotikamarkedet. I 2009 måtte de lovpligtige helseforsikringsselskapene bruke rundt 874 millioner euro mer, ifølge beregninger av forskere for nye stoffer, enn i samme periode i fjor. Slik at legene faktisk foreskriver de nye stoffene, blir de fremmet med forseggjorte kampanjer av farmasøytisk industri. Det gikk bare inn „I unntakstilfeller er det klart at det autoriserte ferdige legemidlet har en høyere behandlingsfordel enn tidligere alternativer“, minne forfatterne av stoffet studien. „Dette kan gi anledning til tolkning for markedsføring av nye legemidler til industrien når det gjelder prising“, skriv det „Tysk medisinsk journal“ i en artikkel. Forfatterne selv mistenker at de nye midlene er enda dårligere enn de som allerede er på narkotikamarkedet, selv i deres effektivitet.

„Minst bedre kompatibilitet“
Hvis ingen bedre effekt oppnås, skriv legen, så skal opptaksstudier „I det minste sørg for at en bedre toleranse for pasienten er bevist“. Oppsummert krever forfatterne nye „Forskrift og lovgivning for å forbedre databasen tilgjengelig på godkjenningstidspunktet og øke kostnadseffektiviteten til det farmasøytiske markedet“. Et nytt håp er endringen i lov om omorganisering av farmasøytisk marked for helseforsikringsselskaper, som gjelder siden begynnelsen av 2011. Denne loven fastsetter at prisen på det nye stoffet skal være basert på den ekstra fordelen som er funnet. Dette er et første skritt i riktig retning, skriv legen.

Instituttet for kvalitet og effektivitet i helsevesenet (IQWiG) påpekte nylig at flertallet av medisinene som tilbys er "overflødige". Det er for tiden rundt 50.000 forskjellige medisiner på markedet. "Uten kvalitetstap kan antallet reduseres til 10.000." Barmer's Pharmaceuticals Report fant at rundt 40 prosent av nye medisiner "gir ingen fordel for pasienten" og bare forårsaker høyere utgifter. (Sb)

Les om:
Hypertensjon på grunn av ADHD-medisinering
Medisiner øker risikoen for abort
Dyrt narkotika byr på helseforsikringsselskapene
Medisiner: narkotikaprisene stiger

Bilde: Benjamin Klack