Nye stoffer ofte uten nye fordeler

Mange nye stoffer har ingen ekstra fordel

22/05/2014

Tvilsom nytte av nye medisiner? Siden introduksjonen av lov om legemiddelmarkedsreform (AMNOG), må nye medisiner vurderes, „Resultatet danner grunnlag for beslutningen hvor mye lovbestemt helseforsikring betaler for et nytt stoff med et nytt aktivt stoff“, rapporterer Federal Joint Committee (G-BA). Sammen med Institute for Quality and Efficiency in Health Care (IQWiG) lykkes G-B § 35a i den femte sosialkoden oppgaven med denne ytelsesvurderingen.

„Metoden for tidlig fordelevurdering av legemidler - dette kan sies etter tre års praksis - er etablert og stabilt“, forklarte formannen for G-BA, Josef Hecken, på et symposium i slutten av april. Siden 2011 har G-BA hevdet å ha „rundt 70 tilsvarende evalueringsprosedyrer er gjennomført.“ Den forrige saldoen er ganske nyskapende. Bare litt over en femtedel av de testede produktene har en betydelig merverdi, rapporterer nyhetsbyrået „dpa“ citerer en foreløpig balanse av G-BA. Mye av de evaluerte virkemidlene medførte lite eller ingen fordel for pasientene.

Bare noen få forberedelser med betydelig ekstra fordel
Av de 73 preparatene som er vurdert på grunnlag av AMNOG siden 2011, hadde kun 14 en betydelig ekstra fordel, ifølge G-BA. 27 forberedelser, men det ble ikke påvist noen andre fordeler i det hele tatt. For tre forberedelser, uten detaljert vurdering, er de respektive maksimumsgrensene for fakturering med helseforsikringsfondene bestemt, rapporterer nyhetsbyrået „dpa“. I tillegg hadde undersøkerne funnet i 23 legemidler en liten og seks medisiner en ikke-bestemmbar verdiskapning. I følge G-BA-lederen Josef Hecken har fordelevurderingen allerede vist seg selv, selv om „alltid potensial for forbedring“ showet. Det tjener som et filter for å identifisere 40 til 50 prosent av produkter som har ingen eller bare en irrelevant merverdi, ifølge Hecken. Dermed kan de økonomiske ressursene i helsevesenet brukes mye mer effektivt.

Kritikk av de forskningsbaserte farmasøytiske selskapene
På den delen av Sammenslutningen av forskningsbaserte farmasøytiske selskaper (vfa) vurderes fordelevurderingen av G-BA imidlertid mindre positivt. „Hittil har paraplyforeningen av lovbestemte helseforsikringsfondene benyttet sin dominerende maktposisjon i alle prosessstrinn for å redusere refusjonsbeløpene av innovative medisiner langt under det europeiske gjennomsnittet“, så kritikken av vfa sjef Birgit Fischer. Hensikten med politikken, med AMNOG „Å styrke pasientinnovasjon gjennom en fordelevurdering og effektiv finansiering“, trenge „for suksess, andre deltakelses- og beslutningstakerstrukturer.“ Bo her „Innovasjonene i pasientpleie på banen“, kritiserte Fischer.

Deltag representanter for vitenskap i fordelevurderingen
Som motvekt til helseforsikringsselskapene ba vfa-direktøren om forlengelse av G-BAs underutvalg for farmasøytiske preparater for å inkludere representanter for det vitenskapelige samfunn. Etter deres mening måtte disse komme fra reguleringsmyndighetene (Federal Institute for Drugs and Medical Devices, BfArM, Paul-Ehrlich-Institut, PEI) og fra de medisinske ekspertgruppene (Association of Scientific Medical Societies, AWMF;, „hvem er direkte kjent med studieteknikken og tilbudet.“ G-BA understreket i sin pressemelding at han var ansvarlig for „en konstruktiv kritisk dialog med alle deltakere“ klar stativ. Dermed er ytterligere tilpasninger av prosedyren i AMNOG tenkelige, men den grunnleggende ideen om fordelevurderingen forblir upåvirket. (Fp)