Ny oral vaksine for kreft i bukspyttkjertelen

Vaksinasjon kan presse tilbake kreft i bukspyttkjertelen: forskere ser etter pasienter for studier

01/01/2012

I begynnelsen vil pasientene legge merke til lite eller ingen spesifikke symptomer, og derfor oppdages vanligvis kreft i bukspyttkjertelen svært sent. Overlevelse og behandlingsmuligheter er vanligvis lave. Forskere ved Universitetssykehuset i Heidelberg tester for tiden en lovende oral vaksine mot dødelig kreft. Kroppens immunsystem skal aktiveres ved hjelp av manipulerte bakterier mot kreftceller. Heidelberg-forskerne kaller pasienter for å delta i studiearbeidet.

Lav sjanse for overlevelse for kreft i bukspyttkjertelen
Bukspyttkjertel kreft (bukspyttkjertelkarcinom) er en av de mest fryktede kreftene. Etter diagnose er det bare fem prosent overlevelse etter fem år. Nitti-fem prosent av pasientene dør i perioden etter påvisning av sykdommen. Hovedårsaken er at bare 10 til 15 prosent av bukspyttkjertelkarcinomer er kirurgisk behandlingsbar på tidspunktet for diagnosen. Hvis det ikke kan foretas inngrep, reduseres sjansen for overlevelse raskt. En ny sjanse for overlevelse kan bety forskningsprosjektet på Universitetssykehuset Heidelberg. Forskere tester en ny vaksine mot kreft i bukspyttkjertelen. Det skal aktivere kreftforsvaret til kroppen.

Forsvaret skal aktiveres av bakterier
Den nye vaksinen sies å aktivere kroppens eget immunsystem, som angriper og eliminerer blodkarene i karsinom ved hjelp av modifiserte bakterier. Skipene er viktige for å sikre næringsstofftilførsel og fremme veksten av såret og metastasen av tumorcellene i de andre organene. Den orale vaksinen VXM01 var vellykket i første studier. I dyrebaserte eksperimenter „Slike vaksiner viste en lovende effekt på ulike typer tumorer, forklarer forskningsdirektør seniorleder Dr. Hubertus Schmitz-Winnenthal. „Kreftene ble langsommere samlet og dannet færre metastaser“. Dyrene som ble brukt viste en høyere overlevelsesrate enn andre eksperimentelle dyr.

Pasienter ønsket å prøve studier
For studien med pasienter, søkes fag. Personer med kreft i bukspyttkjertelen kan delta i testen. Forutsetningen er at ingen operasjon har blitt gjennomført og kreft ikke har spredt seg (dannelse av metastaser). I løpet av testfasen skal studentene delta i det farmakologiske senteret på universitetssykehuset i Heidelberg og vil motta den vanlige kjemoterapi i tillegg til vaksinene. Under sykehusoppholdet får fagpersoner den eksperimentelle vaksinen eller placebo (stofffri preparat). I en avsluttende undersøkelse sjekker legene resultatet av behandlingen. Allerede etter ti dager kan det avgjøres om behandlingen har slått eller ikke, forklarer studiedirektøren Privatdozent Schmitz-Winnenthal, som også er leder av seksjonen for endokrin kirurgi ved Kirurgisk sykehus. I de følgende to årene vil de deltakende pasientene bli fulgt opp medisinsk. Interesserte parter bør kontakte KKS, telefonnummer 00496221/566986. Ytterligere spørsmål vil bli besvart via telefon.

Forandrede bakterier stimulerer immunforsvaret
Den nyoppdagede vaksinen VXM01 inneholder demperte bakterier hvis struktur har blitt genetisk modifisert. De inneholder et gen som sikrer produksjon av et spesielt protein. Proteinmolekylene finnes i høye tall i kreftvoksene. „Når celler i tarmslimhinneimmunsystemet kommer i kontakt med bakterieberørte celler, bekjemper de dem som smittet og potensielt farlig..“ Dermed fremmes en form for programmering av immunsystemet som klassifiserer cellene med det spesifikke proteinet VEGFR-2 som farlig og ødelagt som et resultat. Bærebakteriene er nå medisinsk godkjent som en vaksine og brukes for eksempel i vaksiner mot tyfusfeber. I nær fremtid vil VXM01 også finne bruk i andre kreftformer. For dette må imidlertid den aktive ingrediensen bli videreutviklet, sa forskerne.

Forskningsmetode ikke nytt
I flere år har forskere verden rundt jobbet hardt mot kreftvaksiner. Fra grunnprinsippet er alle undersøkte kreftvaksiner like. Immunsystemet stimuleres fra utsiden for å forhindre spredning av svulsten. I stedet for bakterier virker det tyske kreftforskningsenteret med virus. Disse bør gjøre det de gjør best i menneskekroppen: ødelegge menneskelige celler. Men virusene er omprogrammert for å fokusere utelukkende på kreftcellene. Første endelige resultatene forventes om noen år. (Sb)

Les om:
Bukspyttkjertel kreft utvikler seg i mange år
Liten sjanse for kreft i bukspyttkjertelen
Ny brystkreft vaksine stopper svulster

Bilde: Sigrid Rossmann