Personlig medisin Personvern hemmer medisinsk fremgang

Personlig medisin Personvern hemmer medisinsk fremgang / Helse Nyheter
Eksperter ser gode muligheter innen personlig medisin, men også store utfordringer på veien der
I dag sørger moderne medisin allerede for individuelt tilpassede terapier på mange steder, noe som gir spesielt høye muligheter for suksess. I fremtiden vil personlig medisin, ifølge eksperternes oppfatning, åpne helt nye muligheter for behandling av sykdommer. Men det krever en bred utveksling av pasientdata, noe som er vanskelig å forene med databeskyttelseslovene på enkelte steder.


På den såkalte Latsis Symposium ved Swiss Federal Institute of Technology Zurich (ETH Zürich), diskuterte eksperter mulighetene for personlig medisin og appellerte til politikerne å gjøre data lovgivning, slik at det ikke er noen hindringer oppstår. Ifølge eksperter er personalisering en lovende fremgang for medisin.

Personlig medisin gir mange muligheter for fremtiden, men personvern er en spesiell utfordring her. (Bilde: vege / fotolia.com)

Personlig medisin mer enn individuelle terapier
Bak begrepet "personlig medisin" er skjult mye mer enn den individuelle orienteringen av terapien til pasientens behov. Pasientdataene skal grupperes anonymt og standardiseres i store databaser som interesserte forskere og leger kan få tilgang til og evaluere, ETZH-rapportene. Etter eksperternes mening vil dette ta medisinsk grunnforskning og behandlingskvalitet et skritt videre for de enkelte pasientene.

Nye metoder tillater omfattende analyser
Med de nye muligheter, som gir molekylærbiologiske metoder for medisin, er det "blitt rimelig å bestemme den genetiske sammensetningen av pasienter, patogener og tumorceller, så vel som alle de proteiner og metabolske produkter," melder ETZH. Sammenlignet med tidligere, er mye mer sykdomsrelevant data tilgjengelig i dag, og i tillegg med moderne metoder kan individuelle sykdommer molekylært deles inn i stadig finere undergrupper, noe som kan kreve forskjellige terapier. Mer enn 200 forskere diskuterte mulighetene og utfordringene til personlig medisin på ETH Zürichs tre-dagers Latsis Symposium.

Personlig medisin som allerede er i bruk i dag
Selv om beskrivelsen av ekspertene fortsatt høres ut som fremtiden, men Roger Stupp, direktør for Avdeling for kreftbehandling ved Universitetssykehuset Zurich, understreket på symposiet: "Vi gjør personlig medisin i dag" eksempel på kreftmedisin Mark Rubin, som er professor ved Cornell University avklart betydningen av den individuelle bestemmelsen av den genetiske blåkopi av tumorcellene i diagnose- og behandlingsplanleggingen. Den ordinære utvekslingen av onkologer fra ulike klinikker for å diskutere behandlingsmuligheter for pasienter i fellesskap foregår allerede. Etter hans syn ville en enda bredere utveksling av pasientdata bety enorme muligheter for medisin, og spesielt for kreftmedisin.

Verdensomspennende datautveksling kreves?
En verdensomspennende utveksling av pasientdata er forutsetningen for personlig medisin, sier professor Holger Moch fra Universitetssykehuset Zürich, som beskriver hovedkonklusjonen til symposiet. "Nøkkelen til suksess er å bygge en infrastruktur som mange klinikker kan bruke til å dele data, sier Mark Rubin. Dette er et stort prosjekt, en investering i fremtiden, som kan sammenlignes med planlegging og bygging av Gotthard Base Tunnel. Men ifølge en ekspert vil en slik omfattende elektronisk helse database muliggjøre en betydelig økning i kvaliteten i medisin.

Lukk rammeverk for databeskyttelse
På vei til en omfattende helse database må imidlertid spørsmål om databeskyttelse og beskyttelse mot misbruk først løses, legger ekspertene vekt på. Fordi "genomets data ikke kunne være mer personlig" og med dem, kunne ikke bare en person være tydelig karakterisert, men også mye informasjon kunne leses ut, for eksempel om følsomhet for arvelige sykdommer. Ekspertene vurderer imidlertid dagens rammebestemm for databeskyttelseslov som for smal og ser en hindring for "for personlig medisin så viktig datautveksling." Lovgiveren prøver å beskytte pasientene, men hindrer dermed den medisinske utviklingen, særlig for pasientens interesser onkologen Roger Stupp er sitert i ETZH-kommunikasjonen. Legene er presset et beskyttelsesbehov på øyet, som ikke samsvarer med virkeligheten, så konklusjonen av Stupp. (Fp)