Placebo-effekt - Tidligere avslørt kraft av selvhelbredende demonstrert

Nye mekanismer oppdaget for å aktivere selvhelbredelse

I medisin og naturopati har det lange potensialet for placebo-effekten å øke vår fysiske og mentale helse lenge blitt anerkjent. Mekanismene som utgjør denne effekten er så langt stort sett ukjente. Et nytt stykke israelsk forskning har kommet et skritt nærmere å dechiffrere puslespillet.

Professor Asya Rolls ved Technion, Israel Institute of Technology i Haifa, presenterte nylig de nyeste funnene fra hennes forskerteam på FENS Forum for Neurovidenskap i Berlin. Ifølge studien stimulerer placebo belønningssystemet i hjernen. Dette kan resultere i en styrking av immunforsvaret.

En nylig studie gir ny innsikt i placebo-effekten. Aktivering av belønningssystemet i hjernen fører åpenbart til økt immunrespons mot infeksjoner. (Bilde: Richard Villalon / fotolia.com)

Stress gjør deg syk - Lykke gjør deg frisk?

Som professor rapporterer, har mange mennesker en tendens til å bli syk når de blir eller etter å bli utsatt for for mye stress. Dette fenomenet har vært kjent i lang tid. I studien rullet forskeren opp fra feltet og undersøkte om nevrale nettverk som er involvert i positive erfaringer, også bidrar til selvhelbredelse av sykdommer.

Belønningssystemet fremmer positive tilstander

Det mest kjente og vanligste eksempelet på en placebo-effekt kommer fra farmasøytisk industri. Hvis noen tar et stoff uten en aktiv ingrediens, uten å innse at det er lite sannsynlig å ha noen effekt, øker belønningssystemet forventningen om en rask gjenoppretting. Som et resultat kan det skje at smerte faktisk senker og helbredende prosesser stimuleres. Rolls vil bedre forstå denne samspillet mellom hjernen og immunforsvaret og å skape nye terapeutiske tilnærminger.

Undervurdere selvhelbredende krefter

"Vi undervurderte placeboets potensial for behandling og utvinning," sier Rolls i en pressemelding om studiens funn. Mekanismene bak placebo-effekten er fortsatt stort sett ukjente, selv om de spiller en rolle i mange viktige medisinske prosesser. Leger og forskere forstår ikke hvorfor folk føler seg bedre når de uvitende svelger en sukkerpille. Det enorme terapeutiske potensialet forblir derfor ubrukt, sier Rolls.

Glade mus motstår infeksjoner

I testene på dyremodeller kunne laget få ny innsikt rundt ekspertene. Ved hjelp av den nyeste teknologien aktiverte forskerne såkalte dopaminerge nevroner i musens hjerner. Disse hjernecellene er betydelig involvert i belønningssystemet. Deretter konfronterte forskerne musene med coli-bakterier som kan forårsake gastrointestinale sykdommer. Musene der belønningssystemet ble aktivert, viste en sterkere immunrespons på bakteriene og gjenvunnet raskere.

Tanker og følelser påvirker vår evne

"Vi vet at tanker og følelser påvirker vår evne til å håndtere sykdom," rapporterer Rolls - men man vet ikke hvordan. Ved hjelp av den nyeste teknologien kunne forskerne vise at tanker og følelser påvirker immunsystemets aktivitet. De var i stand til å se positive effekter på helbredelsesprosessen hos mus ved å stimulere belønningssystemet uten noe stoff.

Nye behandlingsalternativer gjennom placebo-effekten?

"Når vi forstår hvordan dette virker i hjernen, kan vi spørre hvordan denne kunnskapen kan brukes til å kontrollere hjernens aktivitet for å øke utvinningen," forklarer Rolls. Med de nyeste tekniske prosedyrene som transkransk magnetisk stimulering (TMS), kan man spesielt påvirke hjernens aktiviteter. Men Rolls vet også at slike applikasjoner kan få farligere konsekvenser enn tidligere antatt.

Med placebo for psykisk lidelse

Eksperten ser også en mulig bruk i visse psykiske lidelser som depresjon eller skizofreni. Disse sykdommene kan være nærmere knyttet til belønningssystemets aktivitet enn tidligere antatt. En bedre forståelse av samspillet mellom behandling av følelser i hjernen og immunsystemet kan føre til nye behandlingsmuligheter i dette området, ifølge professoren.

Ny menneskelig forskning i startblokkene

I den neste fasen av forskningen vil det israelske forskerteamet teste forskjellige menneskelige teknikker. Med metoder som TMS og neurofeedback, skal fagpersoner lære å kontrollere kroppsfunksjoner som normalt ikke påvirkes. Så det skal vise seg om det er mulig å direkte påvirke immunforsvaret. Dette området er fortsatt nytt vitenskapelig grunnlag "og dette er bare begynnelsen", oppsummerte forskeren. (Vb)