PSA-test reduserer risikoen for død i prostatakreft

PSA-screening for screening av prostatakreft reduserer risikoen for død med 20 prosent

08/08/2014

Kan ved prostata kreft screening ved hjelp av den såkalte „PSA-testing“ faktisk blir livet reddet? I lang tid har PSA vist seg å være internasjonalt kontroversiell fordi det hittil var uklart om fordelene ved denne metoden oppveier ulempene. Nå har en langsiktig europeisk studie vist at testens dødsrisiko kan reduseres med mer enn femtedel, men på bekostning av mange unødvendige diagnoser og terapier.

Screening har forårsaket kontroversielle diskusjoner internasjonalt i årevis
I mange år har screening av symptomfrie menn på prostatakreft per „PSA-test“ kontroversielt. Ved å bruke denne analysen kan være (prostataspesifikt antigen) å måle mengden av blod som er tilstede i PSA, et protein som er dannet i prostata og blandes med sæden under utløsning. Mens normalt bare svært små mengder PSA fra prostata kjertlene kommer inn i blodet, kan ulike forhold og sykdommer føre til en økning i PSA-nivået. Dette omfatter i tillegg til urinveisinfeksjoner og betennelse i prostata og prostatakreft - og det er derfor en PSA-test kan utføres for å oppnå indikasjoner på mulige kreft i et mistenkt.

Tidlig deteksjon og lavere dødelighet vs. Overdiagnoser og overbehandling
Men så langt ble det ansett som uprøvd om fordelene ved testen oppveier mulige ulemper. For på den ene siden er tidlig påvisning av prostatakreft og dermed en lavere dødelighet av menn til prostatakreft, noe som selvsagt betyr en stor fordel. På den annen side, kritikere igjen og igjen til ulempe for over-diagnose og overbehandling av ikke-farlig kreftsvulster ut som aldri ville bli et problem for de berørte menn uten diagnose og behandling. Men nå har forskere fra Rotterdam Universitet tilsynelatende fått ny innsikt gjennom en europeisk langsiktig studie. Ifølge PSA-testen for tidlig påvisning av prostatakreft, kan livet bli spart - selv om overdiagnose og overbehandling ikke kunne utelukkes.

Ved vanlig PSA tester mer enn 20% lavere risiko for død
For „Europeisk randomisert studie av screening for prostatakreft“ (ERSPC), som ble lansert i 1993 i åtte europeiske land, hadde forskere i utgangspunktet distribuert mer enn 162.000 menn i alderen 50-74 år etter hvert til to grupper. I en gruppe ble PSA-screening deretter utført hvert fjerde år som en diagnostisk test for kreft-screening, men ikke i den andre gruppen. Resultatet: Etter ni år hadde den første gruppen en 15 prosent lavere risiko for å dø enn gruppen som ikke var testet. Etter elleve år var forskjellen enda mer enn 20 prosent. „Ptil-studien reduserer vesentlig dødsfall fra prostatakreft, i like stor grad eller mer enn screening av brystkreft“, Fritz Schröder fra Universitetssykehuset Rotterdam i fagjournalen „The Lancet“.

Advarsel: antall „false“ men fortsatt for stor
Selv om en PSA-screening kunne redusere risikoen for død med mer enn en femtedel, sa forskerne at dette ikke var tilstrekkelig grunn til å introdusere testen landsdekkende som et forsiktighetsmål. For dette, antall „false“ for stor, fordi i om lag 40 prosent av de diagnostiserte tilfellene hadde vært overdiagnoses, som igjen ville føre til unødvendige behandlinger med mulige bivirkninger som inkontinens eller impotens. Ifølge forskerne ble 27 menn behandlet for å redde et liv innen 13 år, så det er ytterligere behov for videre studier, „å redusere det svært store antallet menn som gjennomgår screening, biopsier og terapier for å hjelpe bare noen få pasienter“, forklarer fritz schröder. „I denne oppdateringen bekrefter ERSPC en signifikant reduksjon i prostata kreft dødelighet fra testing PSA, med en signifikant økt absolutt effekt på 13 år sammenlignet med 9 og 11 års utfall. Til tross for funnene er ytterligere kvantifisering av ulempene og deres reduksjon likevel ansett som forutsetningen for innføring av en landsdekkende screening“, så konklusjonen av forskerne. Følgelig var screeningen faktisk „ikke en perfekt test“ - Ikke desto mindre kan dette bidra til å estimere risiko, sier prof. Peter Hammerer fra Foreningens Urologiske Onkologi i forhold til „dpa“. Fremfor alt var det viktig at mennene ble informert om fordelene og ulempene for å kunne vurdere testens gyldighet. (Nr)