Substitusjonsbehandling for narkotikaavhengige fanger nektet

Substitusjonsbehandling for narkotikaavhengige fanger nektet / Helse Nyheter
EGMR: Bayern har behandlet rusmisbrukere i fengsel inhumane
Langsiktig narkotikaavhengige lovovertredere må gis en medisinsk nødvendig erstatningsterapi i varetekt. Dette har menneskerettighetskonvensjonen (EMK) hersket i en torsdag 1 september 2016 kunngjorde dommen og en heroin-avhengige tidligere beboer av en bayersk fengsel stadfestet (Jf. 62303/13) EU-domstolen. Strasbourg-dommerne klaget over at de tyske domstolene ikke hadde tilstrekkelig undersøkt om mannen var medisinsk avhengig av substitusjonsbehandling for å lindre hans helseklager.

(Bilde: peshkova / fotolia.com)

Den 61-årige alvorlig handikappede klager har vært avhengige av heroin siden 1973 og hiv-positiv siden 1988. Fra 1991 til 2008 ble legemiddelavhengigheten av mannen behandlet som en del av en erstatningsterapi med en heroin-erstatning. Da mannen ble dømt, blant annet for narkotikasmugling til en seks års fengsel og forvaring i fengselet Kaisheim i distriktet Donau-Ries, måtte han avbryte substitusjonsbehandlingen mot sin vilje.

Under forvaringsperioden, ble han omtalt til tider i en bayersk narkotika rehabiliteringsklinikk der, men bare en såkalt har blitt gjort "cold turkey". Den opprinnelige erstatningsterapien fortsatte ikke.

I juni 2011 søkte han om en substitusjonsbehandling. Bare dette kan lindre sin kroniske smerte, så narkomanen, som samtidig henviste til riktige retningslinjer fra den tyske medisinske foreningen. Alternativt ba han om at en uavhengig spesialist i avhengighet sjekket det medisinske behovet for substitusjonsbehandling.

Tingretten Augsburg og München Higher Regional Court avviste dette og sa at behandlingen ikke var medisinsk nødvendig, men dette er fastsatt i de bayerske fengselsreglene.

Først etter frigjøringen fra fengselet fortsatte klagerenes substitusjonsbehandling, som det hadde vært før inngangen i fengsel.

ECtHR hevdet at den narkotikaavhengige klageren ble behandlet umenneskelig og nedverdigende og de tyske domstolene brøt mot den europeiske menneskerettighetserklæringen. Det er sant at stater har noe manøvreringsrunde for hvordan de skal sikre helsepersonellens helse.

Her var det imidlertid svært tydelige indikasjoner på at substitusjonsbehandling var medisinsk nødvendig. For eksempel hadde 61-åringen allerede fått riktig behandling i 17 år før han ble satt i fengsel. Det hadde også vært klart etter oppholdet i legemiddelrehabiliteringsklinikken at den langsiktige narkomanen innsatte ikke var kurert av hans avhengighet.

Strasbourg-dommerne refererte også til en studie av forbundsdepartementet for helse, ifølge hvilken substitusjonsbehandling er best mulig behandling for langsiktige rusmisbrukere. Denne behandlingen utføres også i fengsler i enkelte føderale stater, men ikke i Bayern.

De bayerske myndighetene burde ha instruert minst en ekstern lege for å bekrefte det medisinske behovet for substitusjonsbehandling til klageren, uttalte ECtHR. Dommerne tildelte imidlertid ikke den avhengige personen kompensasjon for smerte.

Ifølge tysk samfunn for avhengighetsmedisin er opptil 30 prosent av alle fanger i Tyskland avhengig av ulovlige rusmidler som heroin. Mens i føderale stater som Bremen, Hamburg og i deler også i Nordrhein-Westfalen, er en substitusjonsbehandling i fengsel mulig, passere i Bayern og de østtyske statene til tross for de nåværende retningslinjene fra den tyske medisinske foreningen ingenting. Resultatet er en ulovlig narkotikabruk i varetekt, kombinert med risikoen for hepatitt og HIV-infeksjoner.

END fle / mwo