Hvilken olje er viktig og sunn?

Velge riktig olje til dietten

06/20/2014

Høye fettprodukter er ofte forbundet med utvikling av fedme og fedme. Men kroppen er i utgangspunktet avhengig av tilførsel av fett - bare ved riktig valg er viktig. Dette gjelder spesielt for bruk av spiselig olje i utarbeidelsen av forskjellige matvarer. Det tyske samfunnet for næring (DGE) gir tips om hvilken olje som er spesielt egnet for helsemessige formål for hvilket formål.

„Enkle spiselige oljer, kalt bordolje, spiselig olje, vegetabilsk olje eller salatolje, er for det meste blandinger av forskjellige vegetabilske oljer“, rapporterer DGE. Vegetabilske oljer oppnådd ved pressing er vanligvis ytterligere raffinert for å frigjøre dem fra urenheter og for å øke holdbarheten. Men kaldpressede, native oljer er tilgjengelige, som kun er oppnådd ved å trykke på respektive planteart. Når det gjelder smak, tilbyr disse fordeler, og de kan generelt ha mer sunne ingredienser. Men har „raffinerte oljer mot uberørt lengre holdbarhet og lavere forurensende innhold“, rapporterer DGE.

Hvilken olje for hvilken mat?
I henhold til DGE er de forskjellige oljene egnet til fremstilling av mat i varierende grad. Så for eksempel „kaldpressede oljer, spesielt for fremstilling av salater, forretter og desserter“ tilbudet. Når de kaldpressede oljene oppvarmes, vil deres verdifulle ingredienser gå tapt. I tillegg, fordi fettsyrene de inneholder, er sensitive og lett oksydert, er holdbarheten deres begrenset, ernæringseksperter rapporterer. Imidlertid kan de smakløse, raffinerte oljene brukes i både det varme og kalde kjøkkenet, fortsetter DGE-notatet. De kaldpressede vegetabilske oljene blir vanligvis oppkalt etter respektive plantearter, hvorved en renhet på minst 97 må garanteres. „ublandet“ Spiselige oljer er oppnådd hundre prosent fra eponymous planten.

Sammensetning av fettsyrer avgjørende
I hovedsak er helsevesenets sammensetning i de forskjellige spiselige oljer av særlig betydning, spesielt. Her er det generelt skilt mellom mettede og umettede fettsyrer, den førstnevnte i de usunne fettene er spesielt sterk og sistnevnte betraktes som deres sunne motstykke. Spesielt de mettede fettsyrene fremmer utviklingen av overvekt og de er knyttet til utviklingen av ulike helseklager. Ved å øke kolesterolnivået kan de umettede fettsyrene fremme forekomsten av arteriosklerose (arteriosklerose), et hjerteinfarkt eller hjerneslag. Mettede fettsyrer, for eksempel, finnes i økende grad i palme- og kokosnøttolje.

Helsefremmende umettede fettsyrer
De umettede fettsyrene er imidlertid en kolesterol-senkende effekt tilskrives. For eksempel reduserer de blodnivåene av usunn LDL-kolesterol. Enda bedre er imidlertid de flerumettede fettsyrene, som omega-3 fettsyre (alfa-linolensyre) eller omega-6 fettsyre (linolsyre). de „senk triglyseridnivået, forbedrer blodstrømningsegenskapene og dermed forhindrer forekomster i blodkarene“, rapporterer tysk næringsforening. I tillegg styrker omega-3-fettsyrene immunforsvaret og hemmer inflammatoriske reaksjoner i kroppen. Som gode kilder til omega-3 fettsyrer kalt DGE „Rapeseed, valnøtt, soyabønne og linolje.“ Ifølge eksperterne er referanseverdien for inntak av alfa-linolensyre 0,5 prosent av det totale energiinntaket. „Voksne kan oppnå dette med ca 10 til 17,5 gram rapsolje (1 til 1,5 ss)“, rapporterer DGE.

Transfettsyrer utgjør en helserisiko
Kritisk for helsen er i tillegg til mettede fettsyrer og de såkalte transfettsyrer som ifølge DGE „produsert under industriell behandling av fett og oljer som er rike på umettede fettsyrer.“ Transfettsyrer øker LDL-kolesterolet og reduserer sunt HDL-kolesterol i blodet, DGE-rapporter. I tillegg øker transfettsyrene behovet for umettede fettsyrer, og det er derfor matvarer som er rike på disse fettsyrene, bør sjelden forbrukes, forklarer ernæringseksperter.

Ved risting, bruk raffinerte oljer
Hvis oljen skal brukes til steking, ifølge DGE „spesielt varmestabile, raffinerte vegetabilske oljer hvis røykpunkt er over 160 ° C.“ For eksempel kan raffinert rapsolje, olivenolje, soyaolje, solsikkeolje, jordnøttolje eller maisolje brukes. For andre vegetabilske oljer kan røykpunktet overskrides, og de tidligere nevnte transfettsyrene kan danne seg. I tillegg til varmestabiliteten hevder DGE å legge særlig vekt på sammensetningen av fettsyrene i de spiselige oljer. Her er „på grunn av fettsyre mønster rapsolje for steking, men også for generell bruk på kjøkkenet“, spesielt anbefalt. Rapsoljen er preget av det gunstige forholdet mellom linolsyre og alfa-linolensyre og bidrar dermed til økt inntak av omega-3-fettsyrer. (Fp)