Hvordan riktig pust kan redusere stress

Leger leter etter en sammenheng mellom respirasjon og stressreduksjon
Når folk lider av såkalte stressforstyrrelser, vil de noen ganger bli informert av leger om å gjøre pusteøvelser. Forskere har nå funnet noen nerveceller i hjernestammen, som forbinder pusten med sinnstilstandene. Dette kan forklare hvordan vi regulerer stress gjennom pusten vår.

Stanford University's School of Medicine forskere undersøkte hvorfor stille og kontrollert pust hjelper med stress. Det er en sammenheng mellom pusten og tilstandene i vårt sinn. Legene publiserte en pressemelding om resultatene av studien.

Enkelte pusteøvelser kan hjelpe til med stress og rastløshet. Leger har nå forsøkt i en studie for å bestemme opprinnelsen til denne effekten. (Bilde: Robert Kneschke / fotolia.com)

Hva gjør Pranayama pusteøvelser??
Legene foreskriver ofte pusteøvelser for personer med stressforstyrrelser. Disse inkluderer for eksempel pranayama pusteøvelser i yoga. Gjennom denne teknikken kan bevisstheten skifte fra en stresset eller hektisk tilstand til en meditativ tilstand, sier ekspertene. Denne typen pust er kvasi kjernebestanddel i alle former for yoga. Den nåværende studien er spennende fordi den gir en mobil og molekylær forståelse av hvordan denne effekten kan fungere, forklarer forfatter Dr. Kevin Yackle.

Hvorfor blir vi roligere gjennom kontrollert pust??
Den lille gruppen neuroner som forbinder pusten med avslapning, oppmerksomhet, spenning og angst ligger dypt i hjernestammen. Omtrent 175 nevroner fra en klynge med nesten 3000 nevroner som styrer autonom pusting, er ansvarlige for kommunikasjonen mellom respirasjon og deler av hjernen, som igjen er ansvarlig for oppmerksomhet, oppblåsthet og panikk. Vår åndedrettsfrekvens kan derfor direkte påvirke om vi føler oss for eksempel rolige eller engstelige, forklar legen. Denne forbindelsen er allerede funnet i mus i et eksperiment. Hvis forbindelsen fungerer på samme måte hos mennesker, kan det forklare hvorfor vi bremser seg ved langsom kontrollert pust, sier forskere.

Eksperter inaktiverer visse nevroner
For undersøkelsen delte forskerne først de 3000 neuronene basert på deres genetikk, fordi nevroner med lignende gener kan ha lignende roller i hjernen. Så ekspertene kom over de spesielle 175 nevronene. Den neste utfordringen var å avdekke funksjonene til nevronene, sier forskerne. Noen ganger er den beste måten å se hvordan noe fungerer, å se hva som skjer når det er borte, sier forskere. Av denne grunn deaktiverte de individuelt de nevronene og deretter undersøkte effekten.

Bakterier dreper nervene
For å gjøre dette, forsket førstforskerne genetisk utviklede mus. Disse hadde reseptorer for et toksin som bare påvirker nevronene. Dermed kan nevronene til de infiserte musene bli drept av bakterier, som også forårsaker difteri, sier legene.

Eksperter studerte effekter av drepte neuroner på respirasjon
Difteri kan forårsake alvorlige åndedrettsproblemer hos mennesker, men normalt er det ingen effekt på mus, forklarer forfatterne. I forsøksdyrene var toksinet i stand til å drepe 175 nevronene. På denne måten ble disse nervene slått av, men resten forblev intakt og fullt funksjonell, fortsetter forskerne. Endelig så forskerne hvordan tapet av disse nevronene påvirket musens respirasjon og oppførsel.

For det første ingen effekter å gjenkjenne
Vi forventet at inaktivering av nevronene helt kunne eliminere eller dramatisk endre musens respiratoriske mønster, forklarer forfatterprofessor Mark Krasnow fra Stanford University School of Medicine. Men det var ingen endring i dyrets pustemønster. For noen dager trodde forskerne at de hadde gjort en feil i forsøket og forsøket mislyktes.

Etter en stund forandret musens respirasjon og oppførsel
Etter noen få eksperimenter og noen tidligere år, skjønte forskerne endelig at det var en endring i musene. For mus var dyrene ekstremt rolige, rapporterte studieforfatterne. Eksponering for et nytt miljø forårsaker for eksempel musene å snuse spenningen og utforske området. I stedet satt de behandlede musene bare stille og omsorg for seg selv. Ved nærmere inspeksjon puster dyrene også tregere, sier legene.

Videreforskning er nødvendig
Dette viser tydelig en sammenheng mellom respirasjon, oppførsel og de inaktive 175 nevronene. Vi håper at forståelsen av funksjonen til dette senteret vil føre til terapier for stress, depresjon og andre negative følelser, legger ekspertene til. Inntil da er det imidlertid behov for litt mer forskning. (As)