Sitron juice sak BGH reverserer høvding lege dom

Sitronsaft mot sårinfeksjon

BGH vred en dom mot en sjeflege som behandlet en 80 år gammel kvinnelig pasient for sårheling med kommersiell sitronsaft. Pasienten døde to uker senere som et resultat av en sårhelingssykdom.

22.12.2010

Forbundsdomstolen (BGH) i dag forkastet en dom mot den daværende lege ved St. Antonius-klinikken. Legen hadde tidligere blitt dømt av regionaldomstolen for å behandle et sår av en 80 år gammel kvinnelig pasient med en ikke-steril sitronsaft og ikke informere pasienten før den første prosedyren. To uker etter sitronsaftterapi døde kvinnen.

BGH avviste i dag en dom i den såkalte „sitronsaft saken“. Den tidligere sjefen ved St. Antonius-klinikken i Wegberg, Nordrhein-Westfalen, hadde behandlet en 80 år gammel pasient med en ikke-steril sitronsaft. Ca. to uker etter behandling døde pasienten fra infeksjonen ved det kirurgiske såret. Nå må prøven mot legen bli rullet opp igjen, som dommer i forbundsdomstolen i onsdag i Karlsruhe dømte. Således, på anmodning fra saksøkt, dømte dommerne dommens dom i Mönchengladbach. Staten dommerne hadde imidlertid ikke vurdert det påvist at den eldre kvinnen døde som et resultat av behandlingen. Imidlertid dømte dommerne i januar 2010 den tidligere sjefen til ett års og tre måneders forsøk på dødelig skade. Om legen nå kan forvente en mildere dømmekraft i revisjonen, selv om det er uklart, men sannsynligvis på grunn av dommen fra Federal Court of Justice.

Pasient behandlet med sitronsaft
I det spesielle tilfellet ble en eldre kvinne operert på tarmen. Etter prosedyren ble pasientens sår blitt betent. Legen behandlet deretter det kirurgiske såret av den 80 år gamle kvinnen med sitronsaft som ikke hadde blitt sterilisert tidligere. Etter to uker døde kvinnen som et resultat av en sårinfeksjon. Om bruk av sitronsaft var ansvarlig for pasientens død, kunne dommerne ikke finne den gangen. Imidlertid ville den anklagede legen måtte informere den avdøde om mulig bruk av sitronsaft før den første operasjonen, sier statsdommene. På grunn av sårhelbredelsesforstyrrelsen var nemlig en annen medisinsk inngrep. Den juridiske oppfatningen motsatte imidlertid BGH dommerne. I følge dette var legen ikke forpliktet til å informere pasienten på forhånd at sitronsaft også ble brukt i tilfeller av komplikasjoner på grunn av en sårhelingssykdom.

Hvis det er fare for ytterligere sykdommer eller fysiske skader under prosedyren, må den behandlende legen i unntakstilfeller kun informere pasienten før den første operasjonen om ytterligere farer og metoder for mulig oppfølging. Det ville imidlertid bare være tilfelle hvis etterbehandling innebar en stor risiko, som for eksempel tap av et organ. I saken under forhandling eksisterte imidlertid en slik situasjon ikke, ifølge dommerne. Videre understreket de føderale dommerne at risikoen for behandling med ikke-steril sitronsaft „bare en viss ekstra bakteriell belastning“ hadde vært. I dette tilfellet vil det ikke være sammenlignbart med faren for det fremtidige livet til en pasient som er i fare for å miste orglet gjennom etterhelsetjenesten.

Ifølge de tidligere rettslige funnene var den tidligere sjefslederen bare skyldig i å opplyse pasienten om bruken av sitronsaft før den andre operasjonen. Fordi denne inngripen er av BGH-dommernes mening til en „untried outsider metode“. Følgelig er det bare en farlig personskade. Ifølge alle funnene kunne legen ikke anklages for en kroppslig skade som resulterte i døden, siden verken bruk av sitronsaftinnsatsen eller den andre operasjonen kunne være dødsårsaken. Nå må Landesgericht Mönchengladbach igjen forhandle saken. Der skal dommerne undersøke om en overbevisning "på et annet faktum" kommer i betraktning. Fakta som foreligger til dags dato er ikke nok til å dømme legen om en kroppslig skade som resulterer i døden.

Sitronsaft for sårheling?
Under forsøket i distriktsdomstolen vitnet legen at han brukte en kommersielt tilgjengelig sitron til behandling og berørte den med sine bare hender. Sitronen hadde blitt kuttet i en halv med en kniv. Så fylte han sitronen med en sprøyte. Den anklagede impregnerte saften med en strimmel og plasserte den på sår av pasienten. En ekspert på den tiden hadde uttalt i prosessen at hittil ingen kliniske data eller empiriske data ville ha vært tilgjengelige som indikerer at sitronsaft brukes til sårheling. En slik metode er ganske uvanlig og uutforsket. BGH-dommen bærer filnummeret AZ: 3 StR 239/10. (Sb)

Les også:
Kvittering etter hvert besøk til legen?
Når hjertet har arytmier

Bilde: Peter Kirchhoff